Personlig

Tenk om!

Om vi klarer å tjene penger på å redde verden, så kommer vi til å redde verden, mener Øystein Hagen i Æra. Men for å lykkes må vi forandre systemet fundamentalt.

Øystein Hagen
–Jeg gjør jo som menn på min alder gjør, sykler lange turer. Men kan også sitte veldig i ro, veldig lenge på en kafe. I tillegg synger jeg fortsatt i mannskoret vi startet på kaospilotutdanningen.

En diger svart vindeltrapp dominerer resepsjonsområdet hos Æra. Den er splitter ny.

Det var et stort hull i betongtaket her da de ansatte kom fra juleferie. Og så tok det litt tid før trappen ble montert, men nå binder den sammen de to etasjene som flere Æra-selskaper holder til i.

– Det er en veldig fin symbolikk i den trappen. Vi utvidet til to etasjer, og det betyr at vi blir flere, vi har mer plass å boltre oss på, men også at vi må gasse på med å finne lønnsomme løsninger på bærekraftflokene, sier gründer og daglig leder i Æra, Øystein Hagen.

Øystein Hagen
Et av selskapene Æra har jobbet med er Mycela, som bruker sopprøtter til blant annet isolasjon, interiør og emballasje. Denne legoklossen er et kunstverk utviklet av Mycela.

Øystein Hagen

CEO, gründer og partner i Æra Strategic Innovation. Har erfaring fra Scandinavian Design Group og McCann. Utdannet fra NTNU og KaosPilot Norge.

Skjult talent: Haha! Jeg har i trygge forhold faktisk gjort noe stand-up, men om det er et talent er vel høyst usikkert.

Mitt forbilde: Jeg har en kul datter som heter Freyja, hun er rå.

Ærekraftig utvikling

Kandidater fra den dansk-norske kaospilotutdanningen er overrepresentert i både oppstarts- og bærekraftmiljøet. Ikke så merkelig, kanskje. Begge deler krever at du er optimistisk løsningsorientert, risikovillig og kommersielt anlagt.

Øystein Hagen startet Æra sammen med blant andre kaospilotkollega Mads Bruun Høy etter at de gjorde et prosjekt i forbindelse med matsvinn da de jobbet i Scandinavian Design Group.

– En av erkjennelsene etter det prosjektet var at for de aller fleste mennesker vil de beslutningene de tar på arbeidsplassen sin ha mye større effekt på den bærekraftige utviklingen enn dem de tar som privatperson, sier han, og henter et eksempel fra hjemplassen, Måløy, like sør for Stadlandet. Om det er storm på de britiske øyene, så havner masse skrot og avfall på de lokale strendene et par dager senere.

Øystein Hagen
Den store svarte vindeltrappen symboliserer veksten Æra har vært og skal gjennom for å nå sine ambisjoner.

– Du bli med på en dugnad for å rydde stranda for plast, og du kan drive resirkulering hjemme hos deg selv, men det endrer jo ingenting på selve problemet. Du må også forandre systemet slik at skrotet ikke havner i havet i utgangspunktet, sier Hagen, som derfor etablerte et selskap der de kunne arbeide med de store bærekraftutfordringene hver dag.

– Tanken vår var at hvis vi greier å tjene penger på å redde verden, så vil vi klare å redde verden, sier han.

Det er vel ikke alltid at inntjening og bærekraft henger så tett sammen?

– Det dilemmaet står vi i daglig. Som samfunn skal vi gjennom en omstilling som er ganske formidabel. Om vi skal halvere utslippene de neste sju årene. Tro hva slags krav som kommer til å bli foreslått når vi nærmer oss den fristen? Gulrøttene er i ferd med å bli brukt opp, så da er det kanskje bare pisk igjen. Og der vil EU være progressive, tror jeg.

Vil vi få et sjokk etter hvert?

– Folk har en tendens til å tenke at man skal ofre så mye i det grønne skiftet. Men det livet vi lever i dag, er det så perfekt, da? spør Hagen retorisk og tar en kunstpause.

Øystein Hagen
Kaospilot og gründer Øystein Hagen tror vi kan redde verden om vi klarer å gjøre det lønnsomt.

– Jeg har en bod som flyter over av ting jeg ikke får brukt. Er det en god løsning? Hadde det ikke vært bedre bare å ha tilgang, at det var et par ski eller en sykkel på destinasjonen som jeg kunne leie, eller at jeg kunne låne verktøy eller annet utstyr av naboen når jeg trengte det? Vi må jobbe med sirkulærøkonomien, og få ned forbruket i tillegg til energiomstillingen.

Så du tror ikke det kommer til å bli så mye verre?

– Vi er uttalte og vedtatte optimister. Pessimistiske innovasjonsarbeidere får ikke gjort så mye.

Innovasjon kan læres. Det fins TED-talks, YouTube-videoer og lange tutorials for teoretisk endringsutvikling. Du kan hjelpe folk med strategier for å bli mer bærekraftig. Men det du lærer mest av er å lage eller investere i bærekraftselskaper selv.

– Vi trengte å lære mer og lære raskere, så vi endret visjonen vår til å love at vi skulle starte 10 selskaper som skal endre verden. Nå er vi med på å ta risikoen, sier han.

Øystein Hagen

Hittil er Æra halvveis i den ambisjonen. I tillegg til moderskipet som er et kreativt strategiselskap, har de også sett på emballasje: Sammen med Orkla har de startet På(fyll), som utvikler gjenbruksemballasje for husholdningsprodukter, og som selv skal drive den loopen. Nylig lanserte de reiselivsnettverket Ærli, som består av destinasjoner som satser på bærekraftig reiseliv. De har investert i bioteknologistudioet Mycela, som er Norges første produsent av det regenerative soppmaterialet mycelium, som kan brukes som alternativ til betong. I tillegg har de gått inn i tekstilbransjen gjennom leasing-ordningen Parkdressen.no og vært med på å utvikle markedsplassen Levd, for brukte barneklær som drives videre av Røde Kors.

Flokeløsing

Både investeringene og strategiene Æra jobber med utgår fra en metode der de forsøker å se på samfunnsproblemer som floker. Floker kan som kjent løses bare man finner en måte å nøste dem opp på.

For eksempel har de jobbet med utenforfloken. Først blant eldre, men i det siste også ungt utenforskap gjennom prosjektet Null Unge Utenfor. I tillegg har de jobber med kompliserte floker innenfor mobilitet, mat, tekstil og emballasje.

Øystein Hagen
–Vi bygger bro fra den verden vi kjenner til den verden vi ønsker, sier Øystein Hagen CEO i Æra.

– Faren er at vi tror at bare vi blir kvitt oljen, så er alt greit. Selv om all energi blir fornybar, er vi fortsatt bare halvveis mot CO2-målet. Så det er mange andre floker å løse, og sirkularitet i de tyngste verdikjedene kommer til å bli avgjørende for å komme dit vi må.

Hvilke tenker du på?

– Jeg ønsker meg mer satsing på bygg og anlegg. Og vi bruker utrolig mye elektronikk her i landet, så der har vi mye jobb å gjøre med å få ressursene til å vare lenger. Og på den sosiale dimensjonen synes jeg kvinnehelse i verden er et område vi må gjøre mye mer på.

Hva mangler dere for å nå disse målene?

– Det neste store løftet vårt er jo å få en finansiell partner på investeringsporteføljen, slik at vi kan gi mer gass på slike prosjekter.

Det kan jo være en utfordring for investorer å komme nær nok til de gode prosjektene?

– Vi vil gjerne være den linken, så vi tenker på om vi skal lage en fondsstruktur med en portefølje av bærekraftige prosjekter.

Foto: Anki Grøthe

Publisert 30.06.2022