Juridisk

Slik får du orden på transaksjoner mellom AS og aksjonær

Smilende par som bruker laptop mens de spiser frokost på verandaen i tømmerhytta

Mange av våre kunder gjør ulike transaksjoner med sitt eget AS. Det kan for eksempel være kjøp og salg av eiendom til og fra selskapet eller leie av selskapets eiendeler som f.eks. en fritidseiendom eiet av selskapet. I slike situasjoner sitter man ofte på begge sider av bordet når avtalen mellom selskapet og aksjeeieren skal inngås. Aksjeloven stiller visse krav til transaksjoner mellom selskapet og aksjeeieren, eller nærstående av aksjeeieren.

Reglene vedr. avtaler mellom selskapet og personer som har en nær tilknytning til selskapet, finnes i aksjeloven § 3-8. Reglene tar sikte på å beskytte minoritetsaksjonærer og kreditorer ved å motvirke at det inngås avtaler som ikke er i selskapets interesse. I tillegg kan det ha skattemessige konsekvenser hvis avtaler mellom en aksjeeier og selskapet ikke inngås til markedsbetingelser. Jeg vil i denne artikkelen se nærmere på disse reglene samt de skattemessige sidene av slike avtaler.   

Hvem omfattes av reglene i aksjeloven § 3-8?

Reglene gjelder for aksjeeiere, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder samt nærstående til disse. I tillegg gjelder reglene for de som handler etter avtale med noen som nevnt foran. Nærstående betyr i denne sammenheng blant annet ektefelle eller samboer samt slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til disse, eller et selskap der vedkommende selv eller nærstående har en bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse betyr i denne sammenheng at man representerer flertallet av stemmene i et selskap eller har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i selskapets styre.

Olav S. Platou Chief Legal Advisor Nordea Private Banking

Olav S. Platou Chief Legal Advisor Nordea Private Banking

Hvilken type transaksjoner gjelder reglene for?

Bestemmelsen i aksjeloven § 3-8 gjelder avtaler hvor selskapets ytelse, på tidspunktet for inngåelse av avtalen, har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap eller en registrert mellombalanse i Regnskapsregisteret. Det er imidlertid flere unntak fra denne hovedregelen. Bestemmelsen gjelder for eksempel ikke for avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, eller for avtale der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen, har en virkelig

verdi som utgjør mindre enn 100 000 kroner. Bestemmelsen gjelder heller ikke for avtale om overdragelse av omsettelige verdipapirer i henhold til kursnotering på et regulert marked, typisk aksjer som omsettes på Oslo Børs eller andre børser.

Fra 1.1.2020 ble reglene for transaksjoner med nærstående i aksjeloven § 3-8 endret på vesentlige punkter. For det første er det ikke lenger generalforsamlingen, men styret som skal godkjenne avtalen. Dette vil nok bety en viss forenkling ettersom det ikke lenger er nødvendig å kalle inn til generalforsamling for å godkjenne avtalen. Dessuten vil nok avtaler av en viss størrelse uansett bli behandlet i styret. Videre er ikke lenger selskapets registrerte aksjekapital av betydning for hvorvidt avtalen omfattes av bestemmelsen i § 3-8. Det avgjørende for om avtalen omfattes av bestemmelsen er nå om selskapets ytelse overstiger 2,5 % av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap eller i en mellombalanse, som nevnt over.

Hva innebærer det at en transaksjon omfattes av aksjeloven § 3-8?

Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i aksjeloven § 2-6 første og annet ledd. En slik redegjørelse skal inneholde en beskrivelse av transaksjonen og det skal gis opplysninger om de prinsipper som er fulgt ved vurderingen av de eiendeler selskapet skal overta. I tillegg skal det gis opplysning om forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av transaksjonen.

Styret skal i tillegg avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i henhold til aksjelovens bestemmelser vil være oppfylt. Kravene til styrets erklæring er nå mer omfattende enn før lovendringen 1.1.2020. Tidligere var det kun krav om at styret erklærte at det var rimelig samsvar mellom ytelsene.

Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere, innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen. Redegjørelsen og erklæringen skal uten opphold sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse og til Foretaksregisteret.

Revisor må avgi en bekreftelse om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte, og det selskapet skal motta. I tillegg skal revisor kontrollere at aksjelovens krav til innhold i redegjørelsen er oppfylt. Dette gjelder selv om selskapet har valgt bort revisjon.

Konsekvensen av at bestemmelsen i § 3-8 ikke er fulgt

Hvis styret ikke har godkjent avtalen slik at det er inngått en avtale i strid med bestemmelsen i § 3-8 første ledd, er avtalen ikke bindende for selskapet om selskapet godtgjør at den andre parten i avtalen forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen. Hvis avtalen er helt eller delvis gjennomført, skal ytelsene tilbakeføres til partene.

Skattemessige forhold

Ved transaksjoner mellom aksjeeieren og selskapet eller aksjeeierens nærstående og selskapet, er det viktig at disse gjennomføres som om de skulle vært gjennomført mellom uavhengige parter, dvs. til markedsmessige betingelser. Hvis det f.eks. er en leilighet som selges fra aksjeeieren til selskapet, må overføringen skje til markedsverdien av leiligheten på overføringstidspunktet. Verdien bør kunne dokumenteres ved en takst eller en meglervurdering. Denne bør ikke være eldre enn 6 mnd.

Hvis leiligheten selges til selskapet til en høyere verdi enn markedsverdien, vil dette være et skjult utbytte som vil kunne medføre utbytteskatt og en eventuell tilleggsskatt. Det samme er tilfellet hvis aksjeeieren kjøper en eiendom fra selskapet til en lavere verdi enn markedsverdien. I tillegg vil et salg av en eiendom til selskapet være en skattemessig realisasjon for selger. Hvis det oppstår en gevinst ved salget, vil denne komme til beskatning for selger hvis kravene til eiertid og botid ikke er oppfylt. Motsetningsvis vil et tap kunne være fradragsberettiget. Tilsvarende vil et salg av en eiendom fra selskapet til aksjonæren være en skattemessig realisasjon for selskapet, slik at en gevinst vil være skattepliktig med 22% og et tap tilsvarende fradragsberettiget for selskapet.

Oppsummering

For å sammenfatte, er det viktig at det utarbeides en redegjørelse for transaksjonen og at styret avgir en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse osv. i de tilfellene en transaksjon mellom aksjeeier og selskapet omfattes av reglene i aksjeloven § 3-8. Videre er det viktig at transaksjonen gjennomføres til markedsmessige betingelser.

Tekst: Olav S. Platou
Chief Legal Advisor, Nordea Private Banking




Denne informasjonen er utarbeidet av Nordea Private Banking og er ment som generell informasjon til personlig bruk for de kundene som mottar den fra Nordea. Informasjonen må ikke sees som noen konkret anbefaling om bestemte disposisjoner, transaksjoner eller råd om konkrete investeringer. Egnetheten eller hensiktsmessigheten av en bestemt disposisjon, transaksjon eller investering vil avhenge av din egen situasjon og dine målsetninger. Før du gjør konkrete disposisjoner, bør du tenke igjennom om dette er egnet eller hensiktsmessig for deg, og vi oppfordrer deg uansett til å konsultere din personlige rådgiver/advokat. Informasjonen er basert på kilder som Nordea Private Banking anser som pålitelige, men det innhentes ingen garantier om nøyaktigheten eller fullstendigheten av opplysningene. Nordea Private Banking og selskapene i Nordea-konsernet eller undertegnede påtar seg ikke ansvar for tap som måtte oppstå på grunn av bruk av denne informasjonen.

Publisert 28.04.2021