Personlig

På spaning etter fremtiden

Pandemien har vært mindre dramatisk enn fryktet. Både for markedet og for sjefstrateg Erik Bruce.

Erik Bruce
Nordeas sjefstrateg Erik Bruce opplevde koronapandemien på veldig nært hold da han i mars i fjor ble så syk at han havnet på sykehus.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea har følt pandemien på kroppen og lommeboka. Han ble smittet av covid allerede i mars 2020 og havnet på sykehuset.

– Jeg slapp respirator, men måtte ha oksygenmaske. Det var flere uker der jeg var skikkelig dårlig både fysisk og mentalt, så det var et lite helvete. De første av oss som lå på sykehus, er jo blitt forskningsobjekter, får skjemaer hele tiden og er på alle mulige tester. Men jeg føler at jeg er tilbake til normalen nå.

Hvordan ellers har du merket pandemien?

– Vi skulle rive en gammel familiehytte i Grebbestad i Sverige og bygge opp en ny. Men nå ringer den svenske snekkeren nesten daglig og forteller om prisøkning på materialer. Og vi har slitt med å komme oss over grensa for å rive og rydde. Vi måtte reise på dagsturer og overnatte i Halden. Den nye hytta blir nok ikke ferdig til denne sommeren. Vi er jo vaksinert, så kanskje det blir utenlandsferie likevel.

Erik Bruce
Erik Bruce er positivt overrasket over at økonomien og verden har hentet seg inn igjen seg så bra.

Erik Bruce

Sjefstrateg Wealth Management Nordea. Har bakgrunn som analytiker i analyseselskapet Econ og økonom i Finansdepartementet. Han har hovedfag i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo i 1988, da han skrev om «Institusjonelle forholds betydning for lønnsdannelsen».

Forbilde: En gang i tiden var det fotballspilleren Erik Foss.

Talent: Ganske god med skogsryddersag – jeg er iallfall ivrig.

Og hvordan har koronaen vært for økonomien og markedet?

– For oss analytikere har det siste året vært veldig spennende. Det har vært et gigantisk eksperiment som vi aldri kommer til å oppleve igjen. Vi stengte ned store deler av økonomien, du skulle helst ikke gå på jobb. Og iallfall ikke på restaurant. Helst ikke gjøre noe. Mange bedrifter har hatt null inntjening og ingenting å gjøre. Mange mistet jobben. Og så sørger staten for at forbrukerne likevel har penger. Alt det vi har fått lov til å bruke penger på, går så det griner. Ting normaliseres mye raskere enn jeg fryktet. Alle de tingene som pleier å gå veldig dårlig i krisetider, har gått bra.

Du var ikke så optimistisk da pandemien tok til?

– Nei, Norge har kanskje råd til å komme seg igjennom en krise, men jeg fryktet at USA ville slite mye mer. Vi var bekymret for langtidsskader, arbeidsledighet og treg innhenting av økonomien, men nå er inflasjon det eneste man frykter.

Hvordan klarte USA å komme seg så fort?

– Stimulansen av økonomien har hjulpet. Høyere enn normal arbeidsledighetstrygd og såkalte Economic Impact Payments i form av engangs-sjekker førte jo til at noen av de med lavest inntekt fikk det bedre enn før. Samtidig har ikke folk kunnet bruke penger på mange av de tingen du normalt bruker mest på. Hva gjør du da? Da setter du pengene i banken eller kjøper aksjer.

Erik Bruce
Erik Bruce ser tydelige tegn til høyere priser og en økt inflasjon, som en konsekvens av økt etterspørsel.

Det er bra for dere?

– Ja, det er bra for banker og aksjemarkedet at det har strømmet penger inn til forskjellige typer sparing. Vi har opplevd stor pågang. Og de røde låntakerne har nedbetalt inkassogjeld og satt tæring etter næring. De som før har levd over evne, har ikke hatt noen måte å leve over evne på.

Så det er lys i tunnelen?

– Den store diskusjonen i markedet er at ting går for fort og faren for inflasjon. Det som sentralbanken i USA kaller bottleneck effect. Produsenter kommer til å bruke økt etterspørsel til å sette opp prisene. Vi ser det allerede i råvaremarkedet, og vi kommer til å se det på flere områder ... Men er dette inflasjon, er det noe vi skal bekymre oss for? De sier nei, dette er jo en midlertidig konsekvens av at vi åpner økonomien brått opp, før tilbudssiden er helt på beina.

Pandemien har ikke ødelagt trenden med grønne investeringer?

– Nei. Både interessen og strømmen av penger inn til grønne prosjekter har økt. Noen av selskapene regner man med blir vinnere i det grønne skiftet. Det er imidlertid ikke bare håpet om gevinst ved å velge som ligger bak. Det er stor interesse for fond som tar bredere samfunnsmessige hensyn – ikke bare på miljø, men også på ulike typer sosiale spørsmål.

Erik Bruce
Pandemien har ikke ødelagt interessen for grønne investeringer. – Tvert imot, pengene fortsetter å strømme inn i grønne prosjekter, sier Erik Bruce.

Og noen skal floppe?

– Den grønne startup-bølgen har jo enkelte likhetstrekk med dot com-boblen. Alle visste at noen av disse selskapene kom til å bli veldig bra, men ingen kunne ane hvilke. Nå er det noen lommer i markedet som er faretruende høyt priset, men generelt vil jeg ikke si at grønne investeringer er for høyt priset. Vår anbefaling er imidlertid å satse bredt på bærekraftige og grønne investeringer i veldiversifiserte fond.

Du tenker at det kommer til å gå bra?

– Ja, når det gjelder økonomien og aksjemarkedet, er jeg faktisk optimist. Mange av mine kolleger synes det er stas å spå kriser og problemer, men min erfaring er at ting normalt tross alt går bra. Overraskende nok. Pandemien kom overraskende på. Det var ingen som hadde en helhetlig plan, men det ser ut til å ha gått bra – og sånn er det ofte når kriser inntreffer. Vi kommer igjennom det meste.

De økonomiske forskjellene øker?

– Det er jo med på å undergrave systemet. Men det gjør også mangel på demokratiske spilleregler. Når Trump lurte på om han kunne avsette sentralbanksjefen og styre pengepolitikken, da var jeg bekymret for at populismen skulle velte hele systemet.

Erik Bruce
Det er mange som er urolige for hvordan aksjemarkedet skal utvikle seg fremover, men det er ikke Erik Bruce.

Vi bygger vel velstanden vår på demokrati, utjevning og tillit?

– Ja, det er derfor ting fungerer. Det er bekymringsfullt at 30 prosent av amerikanerne ikke tror på at systemet fungerer. Det er mer urovekkende enn at staten tar opp mye gjeld under en krise. Jeg tror ikke man kan undervurdere betydningen av tillit, også i store finansielle økonomiske transaksjoner. Partene må ha tro på at et system fungerer, og at rettssystemet fungerer.

Hva er den viktigste økonomiske utviklingen siden du var ferdigutdannet?

– Det begynner å bli ganske lenge siden. I markedet er den lange trenden at alle renter har falt. Og så er det selvfølgelig IT-teknologi. I dag har alle produkter, alle næringer, IT-teknologi i seg.

Erik Bruce
Et stort problem med pandemien, mener Erik Bruce, er den politiske populismens utbredelse – som truer med å velte hele systemet.

Pandemien er ikke det «svarte hullet» økonomer advarer mot?

– Nei, og nå er det det som skjer når vi åpner opp som er det store spørsmålet. Noen mener at gjenåpningen minner mest om opphevingen av rasjonering etter andre verdenskrig, men det er egentlig ikke likt noe vi har opplevd før. Vi forbrukere har jo nå rekordstore beløp på konto stående klart til å kunne brukes. Nå ser vi at restauranter er fullbooket et halvt år ut på høsten. Så folk kommer til å ta igjen mye av det tapte. Økonomisk sett vil denne pandemien bli en parentes. Finanskrisen var den mest avgjørende begivenheten i min yrkeskarriere. Det var jo fare for at hele det finansielle systemet skulle gå i stykker.

Lærer vi noe av historien?

– Noe lærer vi. Reguleringen av banker og finanssystemer og krav til egenkapital ble jo endret i etterkant av finanskrisen. Men det blir ofte til at vi løper etter historien. Myndighetene og aktørene ser på hva som gikk galt sist, og så justerer vi reguleringer og risikovurderinger etter det. Men så kommer neste krise, og da er det noe helt annet som har gått galt.

Tekst: Per Asbjørn Risnes jr. Foto: Anki Grøthe

Publisert 21.06.2021