Personlig

På godt og vondt

Thorer Ytterbøl har bygget opp Østfolds største advokatfirma og sett yrket forandre seg drastisk de siste 50 årene. Men én ting er som alltid – vi mennesker blir irrasjonelle og tar rare beslutninger når vi er presset …

Fra sin nye leilighet kan Thorer Ytterbøl se store deler av Østfold, der han har hatt sitt advokatvirke i en mannsalder.

Som mange nyslåtte pensjonister synes Thorer Ytterbøl (72) det er lett å bli rastløs på mandager og tirsdager. Men på torsdager og fredager puster han ut, og er glad for alle forberedelsene han ikke lenger trenger å bruke helgene på.

Da drar han gjerne til landstedet de har hatt i Strømstad siden 80-tallet. Eller de får besøk av barnebarna på mellom tre og 12 år. Golfsvingen har ikke blitt holdt ved like de siste månedene på grunn av en hofteoperasjon.

– Heldigvis mister man ikke sitt golfhandikap. Det var da heller ikke så høyt i utgangspunktet, sier Ytterbøl og humrer.

Maleriet til høyre fikk Ytterbøl til 50-årsdagen av barn og ektefelle. Det er malt av den lokale maleren Fritz Harlem.

Thorer Ytterbøl

Høyesterettsadvokat og gründer i Ytterbøl & Co, Østfolds største advokatfirma med kontorer i Sarpsborg, Halden, Moss og Fredrikstad. Gikk av med pensjon i 2019.

Mitt forbilde: Professor i skatterett Magnus Aarbakke.

Mitt skjulte talent: Kunne en gang i tiden kjøre både lastebil og felle trær med motorsag.

Bank: Nordea Private Banking

Motorsagfører

Det var ikke noen automatikk i at skogsbondesønnen fra Aremark skulle studere juss. Han hadde vokst opp i skauen, kjørt lastebil fra han var 10 og kunne føre en motorsag så godt som noen. Men han hadde såpass gode resultater på skolen at ambisjonene vekslet mellom juss og realfag.

Så mens vietnamprotester og kjærlighetssommeren pågikk i USA, studentopprørene ulmet i Paris og radikale krefter diskuterte heftig med konservative på Blindern, kom Thorer til juridisk fakultet på Karl Johans gate i Oslo.

– På den tiden var jussen nærmest et oppsamlingsheat for alle som ikke hadde andre planer. Men siden jeg fikk militærtjenesten midt i studiet, forsøkte jeg å gjøre meg fortere ferdig – og jeg klarte det på tre og et halvt år.

Du var altså ikke så involvert i det studentmiljøet?

– Jeg deltok veldig lite i det. Det var mindre politikk nede i sentrum enn på Blindern. Vi hadde et strukturert liv. Man måtte møte opp ved sekstiden for å få en god plass i lesesalen, og der satt jeg til utpå kvelden. Det var ikke noe spennende liv, men det var sosialt, det også, sier Ytterbøl, og forteller om professor Magnus Aarbakke som hver søndag morgen da det nærmet seg slutteksamen, kom og låste inn skatterettsstudentene på lesesalen.

– At det ble advokatyrket var ikke uventet, men det var ikke gitt. Men så fikk jeg jobb som dommerfullmektig i Tune Herredsrett og deretter fullmektigjobb i en privat advokatpraksis i Østfold, sier advokaten, som etter hvert startet egen virksomhet. I dag er denne det største advokatfirmaet i Østfold med 21 ansatte. Ytterbøl & Co har også utvidet til Halden, Moss og Fredrikstad.

– Kontakten med bankens forvalter og lesing av analyser har fylt ut litt av tomrommet i pensjonisttilværelsen, sier Thorer Ytterbøl.

Grunnleggende gode mennesker

Ett år har gått siden han ga seg som aktiv advokat. Men han gir fortsatt råd til partnerne i Ytterbøl & Co når det trengs, og han er i dialog med sin Private Banking-kontakt i Nordea en gang i uken. Ofte er det mer enn nok å fylle hverdagen med.

– Du vet … Jeg har hatt sekretær i 47 år, så det digitale skiftet var litt tungt for meg. Men jeg jobber med å komme litt mer inn i det, sier han.

Hva slags advokat har du vært?

– Jeg har drevet mest med forretningsjuss og kontraktsrett. Men jeg har også prosedert mange ulike saker og drevet med familierett. Man treffer jo ofte de samme menneskene i begge situasjoner. Da ser man rasjonelle og irrasjonelle reaksjoner i ulike pressede situasjoner, sier han.

Vil du si at menneskesinnet er grunnleggende godt?

– Hvis det er en nøytral situasjon er vi grunnleggende gode, men i pressede situasjoner kan det verste komme til syne hos de man minst forventer det av. Folk flest er dominert av de positive sidene.

Hva kjennetegner en god advokat?

– Det er å være uavhengig av alle som har interesser i en sak. Man må ikke la seg påvirke av klientens ønske og forhåpninger om innholdet i en avtale. Klienten kan være selektiv med hvilken informasjon han deler med deg, så det er lurt å stille klienten de rette spørsmålene. Og så er det viktig å få frem prosessrisikoen; hvor galt det kan gå hvis det går galt. Men også mellommenneskelig risiko, som ofte er tilfellet i nabokrangler.

Hvordan synes du advokatvirket har utviklet seg på de femti årene?

– Da jeg begynte, mente vi jo at vi klarte alt. Det var en enklere verden vi levde i. Men i dag ville det vært helt uforsvarlig, nå er det spesialisering som er en dyd av nødvendighet, sier han.

Ellers er det jo et tankekors at det har blitt forferdelig kostbart å bruke advokater, sier Ytterbøl, og forklarer revisjonen av prosesslovgivningen som kom for noen år siden. Det ble foreslått at man skulle kutte en tredel av både saksbehandlingstid og kostnader.

– Det har ikke skjedd. Kostnadene har løpt løpsk. Det har nok sammenheng med den digitale utviklingen. Vi har fått så mange nye verktøy. Tidligere var det slik at om vi hadde hovedtrekkene klart for oss, så kom vi langt med det. Nå er tilfanget av rettskilder nesten grenseløse.

– Du blir godt kjent med lokalmiljøet som advokat, sier Thorer Ytterbøl.

Så det er ikke det at advokater er glad i å fakturere?

– Jo da, det hører nok med i tiden, det også. Vi var ikke så gode på å registrere timer før; hvis vi hadde et relativt godt utkomme, så var vi fornøyd med det, men nå er det veldig strukturert og kontrollert.

Folk kan vel være redd for å bruke advokat på grunn av prisen?

– Jo, men kanskje det bør være slik? Terskelen skal være høy, kanskje partene er tjent med å finne løsninger utenfor rettsvesenet. Det er kostbart. Og så legger det beslag på mye tid i organisasjonen. Det er en betydelig kostnad som gjør at meklingsordninger er en god løsning.

Ikke middag med klienter

Ekteparet Ytterbøl har bare bodd her noen uker. Men de har allerede blitt glad i utsikten fra sjette etasje i det nye bygget. De har halve Østfold rett utenfor stuevinduet. Herfra ser de havet, en ishall, en gammel transformatorfabrikk, Fredrikstadbroen og E6 mot Oslo og Sverige. De ser huset der sønnen og familien bor.

Thorer Ytterbøl kjenner denne utsikten, han kjenner de som bor her. I en mannsalder har han drevet advokatvirksomhet i Sarpsborg, en halv kilometer unna.

– Selv om jeg kommer fra skogene ved Aremark, er jeg glad i å bo såpass nært det urbane, sier advokaten, som medgir at man blir godt kjent med lokalbefolkningen som advokat i en relativt liten by. På godt og vondt. Derfor har Thorer Ytterbøl vært opptatt av integritet, det å ikke være i lomma på klientene sine.

– Jeg har satt det på spissen og sagt at jeg helst ikke vil spise middag med klienter. Jeg har nok ikke alltid etterfulgt det. Men den distansen er viktig. Særlig i et mindre lokalsamfunn som vårt, sier han.

En god advokat må holde seg uavhengig av alle som har interesser i en sak, mener Thorer Ytterbøl, som har forsøkt å unngå middag med klienter i sitt virke.

Hva kjennetegner det lokalsamfunnet?

– Østfold er litt preget av å være et filialfylke, uten så mange børsnoterte selskaper. Vi er selvsagt veldig stolte av Borregaard fabrikker. Men ulempen er at vi ikke har fått konsentrert kreftene og ikke klart å beholde de gode hodene. Utdanningsmiljøet burde for eksempel vært konsentrert til Halden, etter mitt syn. Det hadde vært fjernt nok fra Oslo til å skape et godt studentmiljø.

Er konkurransen mellom byene litt lammende?

– Ja, den er det. Vi har nok vært preget av at lokalpatriotismen ikke bare foregår på fotballbanen. Fredrikstad er for eksempel en populær boligby, men sliter med næringslivet. Moss har blitt kvitt celluloselukten og har en viktig importhavn. Mens Sarpsborg øker antallet arbeidsplasser, og vi opplever en stor knoppskyting av private virksomheter her, ikke minst på grunn av kommunikasjonsforholdene og nærheten til Sverige. I fremtiden legges kanskje logistikktraseen fra Gøteborg via jernbanespor langs kysten opp til Norge, sier han.

Har dere som bor her en orientering sydover mot Sverige utover det å handle billige dagligvarer der?

– Ja, absolutt. Vi som bor her synes det er en fascinerende tanke at vi kan knyttes nærmere til Europa og verden for øvrig. Nærheten til Sverige påvirker jo området mye. Det har vært mange svenske virksomheter som har beveget seg inn i Norge, via Østfold. Som for eksempel Skanska. Så jeg hadde faktisk kontor i Stockholm en periode, og har hatt mange svenske klienter.

Dere fikk da også et sommersted i Sverige?

– Ja, vi har blitt tatt godt imot på det lille stedet utenfor Strømstad. Etter mange år ble jeg formann i veiforeningen. Det tror jeg er et uttrykk for at jeg er godtatt, sier han.

Du har ingen andre altoppslukende hobbyer å fylle pensjonisttilværelsen med?

– Jeg har ikke det. Jeg har jo drevet litt med eiendom og aksjer på si. Men det er jo ikke så mye jeg egentlig kan. Jeg kan tre ting: Jeg syns selv jeg er god til å kjøre bil, jeg er god til å sitte og så kan jeg prate. Det holder for meg.

Publisert 27.10.2020