Personlig

Omsorgsgründeren

Fredrik Gulowsen vil løse omsorgskrisen i Europa med en delingstjeneste. Nyby kopler helsevesenets økende behov med samfunnets ledige hender.

Fredrik Gulowsen
Navnet til selskapet fikk Gulowsen fra sin nevø på 11-år Håkon. Han spurte: hva ville du kalt et sted der folk hvor folk hjalp hverandre? Nyby, svarte Håkon. Og så ble det det.

De beste ideene kommer som regel fra de nære ting. Fredrik Gulowsen hadde en lillebror som var veldig syk. Han ble sykere og sykere, og ville normalt vært på institusjon. Men fordi han hadde en stor familie med et stort nettverk, klarte de å legge alt til rette for at broren kunne bo hjemme helt til han døde. 

Familien kunne trekke på masse ressurser utenfra. Slekt og venner hjalp til. En psykolog fra Spania lærte seg norsk mens hun jobbet som assistent for lillebroren. 

Det fikk Fredrik til å tenke en del rundt hvordan vi organiserer omsorg i Vesten. Og det ble til delingstjenesten Nyby.

– Vi vil gi helsevesenet mulighet til å få til det nettverket vi fikk til for lillebror, sier Gulowsen. På appen er det enkelt for helseansatte å be om hjelp fra kvalifiserte innbyggere og frivillige, og sammen kartlegger vi hvilke oppgaver som kan løses gjennom et ressurssamarbeid.

Fredrik Gulowsen
–Jeg studerte først statsvitenskap der man lærer at alt er vanskelig. Og så tok jeg en master på BI der man lærer at alt er enkelt. Nå kombinerer jeg dette i Nyby, sier Fredrik Gulowsen.

Fredrik Gulowsen (1981)

Gründer og daglig leder i Nyby.no, en plattform for ressurssamarbeid som kobler helseforetak og organisasjoner med frivillige og ledige. Nyby er allerede i bruk i over 50 kommuner og organisasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Gulowsen er medgründer av Kolonial.no og Skyfall Ventures. Han har vært markedssjef i Zwipe og forretningsutvikler i Filmgrail. Sammen med Karl Munthe-Kaas startet han offshore-sikkerhetsselskapet EvacuAid, som dessverre gikk konkurs.

MITT FORBILDE: Mange forbilder! Om jeg må velge én, er det Elon Musk. Jack Ma er også veldig interessant, og jeg henter også mye inspirasjon fra Adam Grant.

SKJULT TALENT: Norgesmester i speiding, og derfor veldig god på å grave snøhule.

Heis-pitsjen til Nyby er omtrent sånn: Dette er en digital plattform som gir kommuner og helseforetak mulighet til å frigjøre tid og få støtte til de mest sårbare i samfunnet, ved å koble dem opp til forskjellige typer ledige, kvalifiserte ressurser.  

– På den ene siden har pasienter behov som helsepersonell ikke egentlig skal eller ikke har tid til å dekke. På den andre siden finnes det masse ledige hender på NAV, i forskjellige arbeidsprogram og blant frivillige, som ønsker og har godt av å bidra med noe meningsfullt.

Hvordan fungerer det?

– Om du er tilbyder, blir du godkjent og kvalifisert til ulike typer oppgaver. Så får du oppgaver i appen, som å følge til lege, gå på tur eller hjelpe å bytte sim-kort på mobilen. Om du er oppdragsgiver, legger du inn behov i appen. Ett eksempel er Nordre Follo kommune. Der har de brukt Nyby til å få folk som er kvalifisert til frivillige oppgaver rundt vaksinering. Men de har også laget en ressurspool for helsefaglig ansatte som kan sette vaksiner. 

Så pandemien har vært en god boost for dere?

– Ja, men vi har ikke laget Nyby for denne krisen. Pandemien har bare gitt oss en forsmak på den eldrebølgen og omsorgskrisen vi om få år står overfor i Norge, Skandinavia og hele Europa.

Fredrik Gulowsen
Da skolene stengte ned i bydelen St Hanshaugen der GUlowsen bor, kunne appen gi ferdig kvalifiserte SFO-ansatte nye oppgaver innenfor helseomsorgen.

Hva slags krise er det snakk om?

– Hele velferdsmodellen er, på grunn av en stadig eldre befolkning, i ferd med å komme i ubalanse. Når helseansatte har blitt en så knapp ressurs, er det bedre at andre ledige gjør det helseansatte ikke trenger å bruke tid på. Vi kombinerer det beste fra landsbyen med det beste fra velferdsstaten.

Hvordan fungerer det i praksis?

– I landsbyen er det lett å snakke sammen og finne ut hvem som kan hva. Mens velferdsstaten er god på å avgjøre hvem som skal få hjelp, og hvem som er kvalifisert til å gi den. Med Nyby fjernes friksjonen og byråkratiet. Vi kan komme opp med masse uutnyttet potensial, akkurat som Airbnb eller Nabobil har gjort det i sine bransjer. Du kopler behovet med ressursen.

En delingstjeneste for frivillige?

– Vi tror jo ikke at man kan løse omsorgskrisen gjennom frivillighet. Man løser den ved at alle ledige hender bidrar der de kan. 

Så hvordan angrep en teknologigründer en idé om å løse krisen i helseomsorgen?

– Jeg brukte først 2–3 måneder på å prøve å drepe ideen. Jeg anbefaler alle gründere å gjøre det. Spør deg selv: Er det noen ideologiske eller juridiske barrierer som gjør at dette ikke er mulig å gjennomføre? Jeg snakket med folk i forvaltning og fagforeninger, og spesielt med politikere på venstresiden. Men jeg klarte ikke å finne noen som kunne drepe ideen. Den ble egentlig bare mer robust. Så da lagde jeg en enkel powerpoint, og dro ut for å se om noen var gærne nok til å betale for det. 

Fredrik Gulowsen
Nyby er involvert i pilotprosjekter i flere land i Europa, blant annet Sverige, Tyskland og Polen.

«Frem til pandemien tok det normalt seks til ni måneder å implementere Nyby etter signert avtale. Det siste året har det noen ganger gått på under ett døgn.»

I 2015 var vel ikke delingsplattformer like lett å selge?

– Nei, jeg måtte bruke litt tid på å forklare ideen med dårlige metaforer. Men likevel tente både Asker kommune, Bydel Gamle Oslo og Bymisjonen med én gang. Alle de seks partene som ble med i starten, forhåndsbetalte et par hundre tusen hver, noe som gjorde at beslutningen måtte tas et stykke oppe i organisasjonen. Og deretter begynte vi å bygge tjenesten. Målet var at det skulle være like enkelt for en hjemmesykepleier å bruke plattformen som å sende en SMS.  Men samtidig skulle det ivareta all den kompleksiteten med transparens og dokumentasjon som kreves i offentlig sektor. Når en helseansatt skal kunne snakke med en som mottar NAV-penger, er det ganske mye som skal som klaffe.

Hvordan har det vært å drive innovasjon med det offentlige?

– Det er på mange måter tungt å komme innenfor i offentlig sektor, der det er høye barrierer. Samtidig er alt utrolig bra dokumentert. Det fins NOU-er (offentlige utredninger), forskningsrapporter og strategiplaner som ligger åpne for alle. Det var derfor vi fikk alle med på dette her. Det har jo stått i ti år gamle strategiplaner at de skal få til nettopp denne typen samarbeid og benytte seg av ledige.

Så du befrir dem for dårlig samvittighet? 

– Ja, det var skremmende hvor lite som var gjort. Så det føltes som å vandre inn åpne dører. 

Fredrik Gulowsen
Pandemien har gitt mange kommuner et krasjkurs i endringsledelse. Østre Toten var for eksempel i gang 12 timer etter signering.

Ett eksempel er Idrettsveien bofellesskap i Melhus, som er et bofellesskap for tidligere psykisk helse og rus. Hjemmetjenesten i kommunen legger ut behov, og så får beboerne oppdrag som passer dem. Melhus kommune har tillit til at lederen for bofellesskapet velger ut folk som kvalifiserer for og passer til oppgavene.

Det er det som skiller dere fra Nabohjelp, Mittanbud eller Finn.no, for den saks skyld?

– Der kan alle be om alt, og alle kan gjøre alt. Med Nyby er det den institusjonelle tilliten som er grunnlaget. Ta for eksempel hjemmetjenesten i bydel St Hanshaugen, der jeg bor. De har et samarbeid med frivilligsentralen i Kirkens Bymisjon. Noen av de frivillige kan følge til lege eller hente ting på hjelpemiddelsentralen, og dette kan også være en del av det å lære norsk og få nettverk.

Er dette en snikprivatisering av helsesektoren?

– Absolutt ikke. De aller fleste av våre kunder er kommuner og offentlig helsevesen. Omsorgskrisen er ikke et spørsmål om hvor de ansatte får lønna si fra. Det er uansett ikke nok sykepleiere til å ta all jobben. Så de må kutte ned på hva de gjør, og flere må bidra! Alle er enige om at dette er fremtiden. Men det tar lang tid fra kommunene og foretakene viser interesse, til de tar det i bruk. Vi har vært tydelige overfor investorer på at dette er en lang prosess. Det er ikke noe som skalerer med én gang, Men det er et enormt potensial i hele Europa. Vi er allerede i gang i Sverige, Danmark og Tyskland. 

Hva har du lært av denne prosessen?

– Jeg tror det er viktig for alle gründere å finne ut hvilket spill man er i. Er det produktet som er cruxet her? Eller er det et sånt time to market-spill, som for eksempel Nabobil var. Eller er det kanskje et læringsspill, som jeg tenker at både Kolonial.no og Nyby er. Vi har måttet lære masse før vi har kunnet skalere det. 

Fredrik Gulowsen
Gulowsens lillebror fikk progressiv epillepsi i 12-årsalderen. Familien gjorde det enkelt for folk å bidra med hjelp. Erfaringene fra den tiden danner grunnlaget for ideen med Nyby.

Hva betyr det for deg å være med på å løse et sosialt problem?

– Sosiale utfordringer har jo vært en rød tråd i mye av det jeg har drevet med – helt siden jeg var 14, og leder for Operasjon Dagsverk. Den første startupen min var en NGO (frivillig organisasjon) med støtte fra UD, som drev med yrkesutdanning for gatebarn i Kirgisistan. Jeg bodde der i nesten tre år. Men jeg ble litt desillusjonert av bistandsarbeidet, så jeg dro hjem og jobba med business isteden.

Nyby kan vel også bli business?

– Jo mer vi selger, dess mer sosial effekt får vi. Det må være dundrende lønnsomt for at vi skal kunne tiltrekke oss nok kapital og de beste folka. Vi vil jo lage et skikkelig kompetansemiljø, som kan være med og forme markedet i Europa de neste tiårene.

Hvorfor vil dere være internasjonale?

– Nyby består av tre ting: teknologien, prosesser for endringsledelse og erfaringsdeling. Den innsikten er mye av verdien i selskapet.

Har investorer som vil sluke dere banket på døren allerede?

– Vi har vært i en heldig posisjon. Med midler fra tidligere startups kunne vi finansiere mye selv i starten sammen med et knippe friendly investors. Problemet med mange norske startups er at man gir bort for mye for tidlig. Og da får du ikke like lett penger fra utenlandske investorer.

Hva har dere lært av et år med korona?

– Veldig mange i Kommune-Norge har opplevd at det går an å gjøre ting fort. Frem til pandemien tok det normalt seks til ni måneder å implementere Nyby etter signert avtale. Det siste året har det noen ganger gått på under ett døgn.

Tekst: Per Asbjørn Risnes jr. Foto: Anki Grøthe

Publisert 06.04.2021