Innovasjon

Når maskinene tar over

Flere og flere yrker kan utføres av maskiner, og den utviklingen kommer til å aksellerere når 5G-nettet rulles ut. Hva skal så vi mennesker gjøre? Svar: Jobbe videre, men med nye oppgaver.

Det er lett å le foraktelig av tidligere generasjoners angst for ny teknologi. Noen trodde at damplokomotivet skulle føre til menneskehetens undergang. Kort sagt har hvert eneste større fremskritt vært en kilde til større eller mindre uro. Blir vi menneskene kastet på søppeldynga når et apparat kan gjøre jobben vår billigere og bedre? Kommer kunstig intelligens (AI) til å bli ”helvetesmaskinen” som går amok og til slutt gjør oss til slaver?   

Dystopier og science fiction henter næring fra skrekken vår for det store, ukjente som venter. Men hvis vi ser bort ifra den svarte skyen av uro som i det minste ikke vitenskapen gir oss noen grunn til å plages av – at 5G er farlig, at vaksinering setter en mikrochip i folks kropper og at alt sammen er en konspirasjon for å få verdensherredømme – er det allikevel grunn til å tenke over utviklingen.

Vil det være igjen noen arbeidsplasser når bransje etter bransje går mot automatisering og digitalisering? At kassamedarbeiderne i matbutikkene blir færre er én ting, der er det jo vi selv som gjør jobben bevæpnet med en scanner blant osten og kotelettene. Men at oversettere holder på å bli et utdatert yrke – hvem hadde trodd det for 20 år siden? Eller at drosjesjåførenes dager snart er talte når førerløse biler på ordentlig freser rundt i trafikken? For ikke å snakke om at menneskelige finansanalytikere blir pisket rundt av dataprogrammer, som lynraskt kan levere skarpere prognoser?

Mayflower båt
Mayflower 400 skal i disse dager krysse Atlanteren for egen maskin uten noen mennesker om bord. Navnet på trimaranen er så klart en historisk referanse til skipet Mayflower, som i 1620 reiste fra Plymouth til Cape Cod med engelske puritanere. Bilde: Mayflower

I skrivende stund er det bare dager igjen før den ubemannede trimaranen Mayflower 400 skal kaste loss og dra fra Plymouth i England til Plymouth i Massachusetts på den amerikanske østkysten. Mayflower 400 beskrives som verdens første ”smarte fartøy”. Det beregnes at reisen over Atlanteren vil ta tre uker.

Båten kan selv speide utover horisonten for å oppdage farer og ta beslutninger om å endre kurs. ”Med sitt mål om selv å kunne holde seg i gang til tross for de vanskeligste forholdene, er dette lille fartøyet et mikrokosmos for hver eneste kommende virksomhet på 2000-tallet,” sier en representant for IBM som har vært med på å utvikle teknologien. 

Hvor lenge drøyer det før gedigne fraktefartøy kan kaste kapteinen over bord? Formodentlig fortsatt noen tiår, men at å automatisere suksessivt vil komme til å avløse menneskelig liv på kommandobroen er det ingen tvil om.

SpaceX docking
Elon Musks Space X-rakett dokket uten menneskelig innblanding med den internasjonale romstasjonen. Bilde: SpaceX

Men fremfor alt skal den autonome evnen til Mayflower 400 ses som en metafor for hvordan ting i langt større utstrekning klarer seg bedre uten vår innblanding. Når SpaceX, Elon Musks romrakett, i fjor skulle dokke til den internasjonale romstasjonen ISS, skjedde det automatisk.  

I oppsnakkingen av selvkjørende biler understrekes det at ”føreren” vil kunne se på film eller sove mens bilen stormer frem på motorveien. Sannsynligvis var SpaceX-besetningen mer på allerten enn som så, men det er åpenbart at dokkingen var et stort steg i automatiseringens historie. 

For at avanserte teknologiske funksjoner skal kunne automatiseres, kreves det hastighet. Derfor er omfanget av ”selvkjørende apparater” som vi i dag ser rundt oss å regne som minimalt med tanke på det som snart kan bli virkelig. Nøkkelen staves blant annet 5G. Hvis dagens bredbånd tillater en forsinkelse på 100 millisekunder, kommer 5G til å senke den til ett millisekund. Automatiseringen kommer til å senke kostnader, gi veldig mye større fleksibilitet og åpne portene for helt nye forretningsmodeller. Lik dem vi har fått en forsmak på de siste årene.    

Så ... Hva skal vi pusle med om maskinene tar over arbeidsoppgavene våre og utfører dem med større punktlighet? Tja, kanskje er det allikevel ikke trolig at vi blir arbeidsløse. En studie fra McKinsey Global Research viser at for hver jobb som forsvinner på grunn av automatisering, skapes 2,6 nye. Veien mot økt produktivitet vil ikke nødvendigvis erstatte mennesker med maskiner, men heller forsterke maskinene med mennesker.

kvinne i butikken
I takt med økt automatisering kommer vi til å se en motreaksjon i form av satsing på håndverk og lokalt fremstilte produkter.

Og i den andre enden av den utviklingen som allerede pågår – at musikk og film distribueres via strømmetjenester i stedet for butikker, som et tydelig eksempel – kommer motreaksjonen i form av ønsket om småskalige og lokalt fremstilte produkter. Det menneskelige møtet og omsorgen blir et salgsargument. 

Til og med kaffekjeden Starbucks innså dette for noen år siden. Da fikk deres ansatte rundt om i hele verden nye direktiver om å ikke forberede flere kopper samtidig. Kundene vil ikke ha opplevelsen av et samlebånd; de venter heller på en håndverksmessig prosess.

Som nesten alltid er utviklingen motstridende. Arbeidsplasser kommer til å forsvinne, og bedrifter som ikke henger med på de stadig raskere forandringene, kommer til å bli pulverisert av konkurrentene. Men frykten for at behovet for menneskelig arbeidskraft skal opphøre kan foreløpig avskrives. Det var nok ikke den artisten Kjell Höglund hadde i tankene med låten sin fra 1986, men tittelen bærer fortsatt: Maskinerna är våra vänner.

Text: Eric Lund

Flere og flere tekster i dagsavisene skrives av såkalte journalistroboter. Denne teksten er dog forfattet av et menneske.

Kilder: World Economic Forum, Vox, Mayflower 400

Publisert 28.05.2021