Kultur

Livet etter pandemien

Koronaviruspandemien er på oppløpssiden – og etter den skal vi ta på oss spanderbuksene, danse oss svett og konsumere som villdyr. Eller?

Sannheten er litt mer kompleks, ifølge tidsskriftet The Economist, som har tatt for seg politiske og økonomiske effekter av tidligere pandeminer. Etter en pest, et omfattende influensautbrudd eller et lungevirus – akkurat som etter en krig – følger nesten alltid økonomiske gjenopprettinger. Men mange overlevende har også en vedvarende følelse av usikkerhet, og det er ikke uvanlig med politisk turbulens. I tillegg er mennesker og bedrifter som har gått igjennom kriser, åpne for å rive ned gamle strukturer og prøve nye ting, noe som kan bane vei for innovasjoner.

Det sistnevnte finnes det flere eksempler på: Etter svartedauden på 1300-tallet ble Europas oppdagelsesreisende sugne på å utforske verden. Folk var helt enkelt ikke, siden døden var så nærværende på hjemmebane, spesielt redde for å oppsøke nye steder. Etter spanskesyken i 1918–1920 økte risikoappetitten blant entreprenører, og rekordmange nye bedrifter ble etablert i USA. Og utbruddene av blant annet ebola og sars har resultert i at trangen for automatisering og robotisering har økt, ifølge forskning fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Roboter blir ikke syke, og de sprer ikke smitte om de håndteres riktig. Hvordan blir det da med økonomien? Én ting er sikkert, og det er at mennesker sparer under kriser når mulighetene for å bruke penger på moro er mindre. Under 1870-tallets utbrudd av kopper i Storbritannia sparte husholdningene dobbelt så mye som til vanlig, under første verdenskrig fordoblet japanerne sine sparekontoer og da spanskesyken herjet sparte amerikanerne mer enn noensinne.

Når det verste er over og konsumpsjonen vel kommer i gang, vil vi være litt forsiktige i begynnelsen. Vi vil handle, men ønsker ikke å bruke i overflod. Dette er allikevel nok til å få fart på økonomiene. I år spås USAs BNP-vekst å øke med mer enn seks prosent, noe som er godt over den gjennomsnittlige veksten på drøye to prosent i 2016–2019. Prognosen ser tilsvarende ut i alle G7-landene, noe som er uvanlig. Faktum er at en så synkronisert BNP-vekst ikke har forekommet siden 1950-tallet, da verden begynte å få tilbake sin fremtidstro etter andre verdenskrig, ifølge The Economist.  

Det er allikevel en fare forbundet med at de rike, vaksinerte delene av verden gjenopprettes etter covid-19, samtidig som India, Brasil og flere afrikanske land fremdeles sliter med lungeviruset.

Pandemier tenderer til å blottlegge urettferdigheter både regionalt og globalt, og det kan lede til politisk uro og sammenstøt. Det skjedde etter kolerautbruddet i Frankrike på 1830-tallet, noe som de ulykkelige barna i musikalen Les Misérables synger om, og det har skjedd i Vest-Afrika, der volden mot sivile økte med 40 prosent i forbindelse med ebolautbruddet i 2013–2016. Ifølge IMF har sars- og zikaviruset også resultert i økte spenninger lokalt.  

Bra er det da at koronapandemien, ifølge forskere ved London School of Economics, har gjort oss europeere mer inkluderende i forhold til mangfold. Mye tyder også på at beslutningstagere nå prioriterer å få folk tilbake i jobb og å øke lønningene deres. Det vil kunne bane vei for en mer harmonisk gjenoppretting etter covid-19 enn etter tidligere pandemier.  

Tekst: Eric Lund

Publisert 28.05.2021