Personlig

Lek for milliarder

Kahoot!-medgründeren Johan Brand vil få oss til å leke mer, både i klasserommet og i styrerommet. Slik kan vi også redde klimaet – og Norge fra å havne i et Kodak Moment.

– Den gamle skoleformen, der elevene får informasjon fra en autoritet, er foreldet, sier Johan Brand.

– Ser du teltet bak meg? Det er Amundsens polartelt. Haha. Nei da, det er sønnen min som leker, sier Johan Brand.

Han ser ut som han nettopp har kommet inn fra en tur på sjøen. Med rustrød topplue, strikkegenser og fullskjegg. Han skulle ha vært ute med en hurtigbåt på en inspeksjon på Oslofjorden i dag. Men det ble avlyst.  

Han har i stedet sittet i møter på hjemmekontoret. Som millioner av voksne og barn over hele verden. Men mange av dem har gjort det gjennom tjenesten han har vært med på å utvikle. Både til lek og læring.

Læringsplattformen Kahoot! er perfekt for tiden vi er inne i nå, med læring foran skjerm.

– Det fine med Kahoot! er at selv om du ikke gjør det så bra på selve quizen, kan det være at du er god på å lage den eller lede den. Alle kan lære noe – uansett hvilken læringsmetode som passer for hver enkelt, sier Brand.

Fest-testen

En «multiple choice»-konkurranse, der poenget er å lese en oppgave raskt og identifisere det rette svaret på kortest mulig tid, er ikke perfekt for Johan Brand selv. Som 16-åring ble det oppdaget at grunnen til at han hang etter i noen fag, var at han hadde dysleksi.

Johan Patrick Brand

Stilling: Gründer og eier av We Are Human.

Karriere: Entreprenørskap-utdanning fra Boston og Oslo. Kunstfoto-utdanning fra Edinburgh. Kreativ og strategisk leder i flere britiske selskaper, blant annet Playgroup. Gründer av flere selskaper, blant andre den quizbaserte læringsplattformen Kahoot! og bærekraftselskapet EntrepreneurShipOne. (Sitter i styret i produktivitets-appen Hold.) Gikk ut av ledelsen i Kahoot! i 2017, men har fortsatt eierandeler i selskapet.  (The Nordic Connection startet og drev dette initiativet i flere år, og fasiliterte blant annet Creative Cities Alliance mellom London (Hackney), Oslo og Austin.

– Jeg gjorde det ekstremt bra i andre fag, og derfor tok det lang tid å oppdage dysleksien. De trodde jeg var lat der jeg gjorde det dårlig, sier Brand, som har kompensert med å bruke andre metoder. Han har snakket, lekt og løst problemer i stedet, for å kompensere og skjule det han selv kaller sin «superkraft».

Brand hadde allerede jobbet med lek som forretningsstrategi i London da han traff Emil Økstad og Morten Versvik, som jobbet med et forskningsprosjekt basert på en masteroppgave i spillteknologi ved NTNU.

Sammen med en tidligere kollega fra Playgroup, britiske Jamie Brooker, dannet han det nye kreative selskapet We Are Human, som lekte seg frem med mange ideer. Flere av dem ble til virkelige selskaper. Én idé var en app for mekaniske tivoliokser, som de laget sammen med nevnte Emil og Morten. De var i San Francisco da de omsider kom frem til at markedet for en slik app var begrenset.

I dag har Kahoot! mer enn 1 milliard spillere per år i 200 land, og har blitt verdsatt til over 10 milliarder på Mercury-børsen.

I en krise-session bestemte de seg for å lage et «hackaton», eller en teknologisk brainstorming, for å teste ut om grunnideene rundt lek og tilhørighet hadde en x-faktor som kunne bli til noe. De endte med en ja/nei-quiz som de viste på storskjerm i kontorfellesskapet.

– Vi oppdaget at spillet skapte en slags magi, folk logget seg på helt av seg selv, og alle jobbet sammen og hadde det gøy, sier Brand.

Dermed hadde de kimen til det som skulle bli læringsspillet Kahoot!.

– Vår hypotese har siden vært at om noe fungerer på fest, så fungerer det i klasserommet og styrerommet, sier han.

Og det har det gjort. I dag har tjenesten mer enn 1 milliard spillere per år i 200 land, og har blitt verdsatt til over 10 milliarder på Mercury-børsen.

Læring av lek

Johan Brand gikk ut av lederposisjonen for tre år siden, og har siden solgt seg noe ned i selskapet. Han er likevel mer opptatt av pedagogikken som ligger i bunnen av Kahoot!, enn av den økonomiske suksessen.

– Den gamle skoleformen, der elevene får informasjon fra en autoritet, er foreldet. Det beste for elevene, og oss andre, er å lære av hverandre. Det gjør vi når vi leker sammen, eller seiler sammen, sier han, og nevner en gammel sveitsisk filosof som mente at læring bør snakke både til hjernen, hånden og hjertet. Det må være logisk, det må være praktisk og det må være emosjonelt stimulerende. Da husker vi det best.

Ikke ulikt en quiz, der altså.

Som oppvokst på en halvøy i Oslofjorden, har Johan Brand alltid kjent en kjærlighet til havet.

– Resultatet av læring er jo individuelt. Den kunnskapen du opparbeider deg eller den karakteren du får, er en personlig seier. Men veien frem dit er bygget på samhandling, og at alle får bruke sine egne styrker. Der er quiz veldig effektivt. Det er enkle regler. Og hvert Kahoot!-spill blir unikt, sier han, og legger til:

– Men investorene ville jo helst hatt en helt annen app. Det de fleste app-investorer helst vil ha, er noe som har «high frequency – low impact», forklarer Brand. Tjenester som krever liten innsats, men som tvinger eller lokker deg til å bruke den ofte. Det kan være tjenester som Facebook, Snapchat eller Instagram – eller enkle spill som Angry Birds. De er laget for å at du skal bli avhengig, være innom ofte og møte lite motstand.

– Det er bra for annonsesalget, men ikke for læringen. Det er akkurat det motsatte av hva vi trenger i skolen, sier han, og forteller at Kahoot! har holdt hardt på at de ville lage noe som man ikke trenger å bruke så ofte, men som man får mye ut av når man bruker den. Altså «low frequency, high impact».

– Jeg er skikkelig stolt av at vi stod gjennom det, og at vi nå tjener penger på at bedrifter også bruker Kahoot! langt inn i styrerommet. I tillegg til på hjemmekontoret, sier han, og trekker frem at de alltid har snakket om hvordan de vil at Kahoot! skal hjelpe dem som faller utenfor. For eksempel syke elever, som skal kunne delta i undervisningen hjemmefra eller på sykehus gjennom digital spørrelek.

– Nå er vi jo alle på «sykehus», sier han.

En av Johan Brands nye satsinger er EntrepreneurShipOne, som skal lære mennesker å finne bærekraftige og miljøvennlige løsninger.

Grønt Kodak Moment

«Visjonen vår er et samfunn som er gjenoppfunnet for bærekraftig vekst,» skriver We Are Human på hjemmesiden sin. Nå bruker han mye av pengene og tiden sin på å forsøke å forandre verden nedenfra.

Johan Brand forteller om den gangen han foreslo for teknologimagasinet Wired å lage en konferanse om hva vi skal leve av etter oljen. Magasinet jublet og sa at det passet godt inn i deres planer. Brand inviterte ledelsen i Investinor. De norske representantene kom til London, spiste lunsj, men takket pent nei.

– Hittil har folk vært redde for å si slike ting høyt. Men det er ikke tvil om at vi må jobbe som om oljebransjen en dag kommer til å legges ned. Og det krever evne til omstilling, sier han.

Er det startup-miljøet som kommer til å ha løsningen på klimakrisen?

– Startups kommer bare til å være katalysatorer. De har kanskje løsningene, men først når de blir store. Det er innovasjon og endringsvillighet som kommer til å løse klimaspørsmålet, sier han, og oppfordrer politikere til å tørre å ta upopulære avgjørelser.

– Dette er Norges Kodak Moment. Vi kan endre oss eller dø, sier han, og forklarer hvordan USA og Norge har gode utgangspunkt, selv om de er forskjellige. USA har lav sosial disiplin, men stor endringsvillighet. Mens Norge har høy sosial disiplin, og vil godta endringer om myndighetene bestemmer seg for det.

– Vi må si som under koronakrisen: «Dette kommer vi til å klare, men da må dere gjøre slik og slik ...» sier han.

Da Johan Brand hadde problemer på skolen, trodde lærerne at han var lat. Alt fikk sin forklaring da han som 16-åring fikk diagnosen dysleksi. I dag mener han selv at dette er hans «superkraft».

Forandring i strandsonen

Samtidig som politikere jobber ovenfra og ned, jobber Johan Brand og investorselskapet We Are Human «up-stream», som han kaller det. De har kapital til å være uavhengige og kunne jobbe nedenfra og opp. De skal tette hullene mellom de tiltakene andre gjør.

– EntrepreneurShipOne er ett eksempel på det. Der jobber vi fra «sjøgrasrota», for å løse bærekraftutfordringer knyttet til havet, sier han, og nevner undervannsdronen BlueEye, den gamle X99-seilbåten han har bygget om til elektrisk drift, el-ferger og økologiske havruter.

Du har et nært forhold til sjøen?

– Jeg ble skapt på havet. Mamma var kaptein på seilbåten der pappa var mannskap, sier han.

Og så vokste du opp på en halvøy i Oslofjorden?

– Ja, det er av og til en hemsko at jeg ikke kommer fra en bygd på Nordvestlandet. Vi liker jo best Reodor Felgen-historier her i Norge. Men jeg pleier å si at gode innovasjoner skapes ikke bare i randsonen, men også i strandsonen – i fellesskap.

Tekst: Per Asbjørn Risnes jr. Foto: Anki Grøthe

Publisert 26.05.2020