Økonomi

Innlegg: Uklare utsikter, ja, men ikke bare nattsvart

Det er lett å se seg blind på dommedagsprofetier. Men kanskje vi rett og slett kommer til å greie oss bedre enn andre land?

Illustrasjon: Maja Norrby

Makroøkonomiske prognoser kan normalt redusere usikkerheten rundt økonomiske valg. I dagens situasjon er ikke prognoser til særlig hjelp. Vi aner egentlig ikke hvordan dette kommer til å gå.

Det er koronaviruset, og vår respons på viruset, som bestemmer. Sikten er usedvanlig uklar.

Mange vil hevde at vi makroøkonomer uansett ikke treffer med prognosene. Det er en sannhet med modifikasjoner. Selv om vi kanskje ikke treffer på tidelen, er vi stort sett på ballen. Vi baserer oss på historiske erfaringer, og vi analyserer de ulike drivkreftenes påvirkning på økonomien.

Innimellom treffes vi av sjokk som setter økonomien ut av kurs. Da snur vi oss raskt rundt, som under oljekrisen for noen år siden. Vi tok ikke bare innover oss de potensielle virkningene på aktiviteten i og rundt oljenæringen, men også effektene av mer oljepengebruk, lavere renter og svakere krone.

Det fantes dommedagsprofeter, men våre og manges prognoser tilsa at nedturen ville bli begrenset for økonomien i stort, og at veksten etter hvert ville komme opp igjen. Den analysen sto seg godt.

Ved årets inngang trodde vi i Nordea at veksten i norsk økonomi ville avta litt, men at arbeidsledigheten ville holde seg lav. Snakk om bom. At noen mener rentemarkedet fikk rett, et marked som allerede for ett år siden sendte signaler om nedgangstider, får stå for deres regning. Sorte svaner som koronaviruset er det ikke mulig å forutse.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Norge

Smitteverntiltakene som er satt inn, har lagt betydelige deler av økonomien både hjemme og ute i koma. Fallet i aktivitet har kommet brått og er uvanlig stort. Myndighetene har kommet raskt på banen med store tiltakspakker. Sentralbankene har spydd ut likviditet for å holde penge- og kredittmarkedene i gang.

Her hjemme har Norges Bank i tillegg redusert renten til nær null. Vi snakker ikke om stimulanser, men om livreddende tiltak.

Usikkerheten om fremtiden er enorm. Vi har lite erfaringer å bygge på og spørsmålene er mange.

  • Vil tiltakene holde liv i næringslivet, eller vil mange virksomheter gå konkurs? Hvordan vil folk flest tilpasse seg når økonomien gradvis åpnes?
  • Hvor lenge vil smitteverntiltakene vare? Kommer det en ny smittebølge som gjør at vi på nytt må stenge ned samfunnet?
  • Må vi vente på en vaksine før livet blir «normalt» igjen? Når kommer det i så fall en vaksine?

Makroøkonomer har lite å bringe til torgs i besvarelsen av disse spørsmålene. For så vidt er vi i godt lag, for det er ingen som vet. Svarene vil være avgjørende for den økonomiske utviklingen både hjemme og ute og for hvor langvarige sårene blir.

Det er igjen lett å la dommedagsprofetiene få all oppmerksomheten. Særlig for norsk økonomi, som i tillegg til koronakrisen rammes av den lave oljeprisen. Mange utpeker oss som den store taperen.

Nylig la Det internasjonale pengefondet (IMF) frem sine prognoser der det spådde at Norge ville komme ut av krisen med den høyeste arbeidsledigheten i Nord-Europa. Men til tross for oljeavhengigheten, som er mindre enn den var, er det en god del forhold som gjør oss bedre rustet til å takle kriser enn andre land:

  • Vi har en høyt utdannet befolkning og et omstillingsdyktig næringsliv.
  • Vi har sterke banker som har både evne og vilje til å stille opp.
  • Vi har gode velferdsordninger som begrenser inntektsbortfallet hos dem som rammes.
  • Vi har dugnadsånd og et tillitsbasert samfunn som bidrar til at godt smittevern kan gjennomføres, selv uten lammende restriksjoner. En første test får vi når Norge nå forsiktig åpnes opp.
  • Og ikke minst, vi har penger på bok. I tillegg til alle pengene som nå brukes for å holde liv i økonomien, vil mye oljepenger bli brukt til å sette fart på økonomien når den er klar for det.
  • Som et av få land hadde vi samtidig handlingsrom i pengepolitikken, som også vil bidra til stimulans etter hvert.
  • En mye svakere krone gir sterkere internasjonal konkurranseevne.

Og som en liten parentes: Vi har en uvanlig reiseglad befolkning som normalt legger igjen tre ganger så mye utenlands som det utlendinger legger igjen her hjemme. Med stengte grenser vil trolig en god del av de 120 milliardene husholdningene bruker utenlands i året, tilfalle norske virksomheter.

Så alt er ikke nattsvart. Det vil bli krevende for mange, men vi er ganske gode på å håndtere kriser.

Kanskje kommer vi rett og slett til å greie oss bedre enn andre land?

Tekst: Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Norge

Tidligere publisert i DN

Publisert 30.04.2020