Personlig

Innkjøpsdetektiven

Det hjelper ikke å spare bærekraftsmålene til festtalene, mener Siri Engesæth, CEO i Factlines. Vi må kreve at det vi kjøper er produsert på rett måte.

Siri Engesæth er optimistisk i forhold til at verden kan endres. Men veldig realistisk i forhold til hvordan det står til akkurat nå.

– Vi liker å tro at verden er blitt mer sivilisert. Men det har aldri vært flere slaver enn nå. Og det har aldri vært mer forurensning enn i dag, sier sjefen for konsulentfirmaet Factlines, som hver dag avdekker næringslivets brudd på det vi liker å kalle et sivilisert samfunn.

Miljøetterforskning

Det er mye lureri, dritt og faenskap i verden. Det er det vanskelig å være uenig i. Og i et globalisert næringsliv er vi alle påvirket av det. For en bedrift gjelder det å holde melet i posen helt rent. Det er både lovpålagt og viktig for kontrakter, aksjekurs og omdømme. Men det er ikke alltid så lett. Spesielt når det ikke er du som har plukket hveten og malt melet selv. Hvordan vet du hva de har sprøytet åkrene med? Hva har kornbonden fått betalt?

Bedriften Engesæth leder arbeider med å gjøre det lettere å holde både sin egen og andres sti ren. Hun forklarer det slik at en 12-åring kan forstå det:

Siri Engesæth

CEO Factlines

Bakgrunn: Master i makroantropologi, tidligere daglig leder i Bellona.

Mitt forbilde: Arne Næss sr. «Du kan bare jobbe i det små, og så får du noen glimt av helheten. Dem må du ta vare på slik at du kan gjøre en enda bedre jobb i det små.»

Mitt skjulte talent: Jeg kan lage flere retter varm mat til 70 personer uten å bli stresset.

– Factlines sjekker, for kundene, at det de kjøper for å levere sine varer og tjenester ikke skader mennesker og natur.

Dere er moderne miljødetektiver?

– Ja, og hver dag avdekker vi nye ting. Som oftest tar det bare noen dager å avdekke risikoen på et produkt. Vi må noen ganger 12 ledd bakover, før vi finner en gruve med dårlige forhold. Andre ganger ser vi at kjente merkevarer aldri har sjekket sine leverandører, sier hun.

Hvorfor blir det sånn?

– Veldig ofte ser vi at leverandørene tar dårlige valg om de blir presset på pris og tid, sier Engesæth, og forteller om et miljøprosjekt på Sørlandet. De hadde vært litt seint ute med å bestille, og ba leverandøren om å levere tre uker tidligere og helst med avslag i prisen. Leverandøren svarte at de hadde fått den beste prisen, og garanti mot barnearbeid, korrupsjon og miljøutslipp. Med ny frist og lavere pris var det vanskeligere å garantere dette.

– Det er fort gjort å glemme at det ikke er lett å tjene penger, sier Engesæth.

Med kontor i både Norge og Danmark har Factlines ressurser til å hjelpe så vel små som store statlige organisasjoner i arbeidet mot en bærekraftig fremtid.

– Man må jo ha marginer for at det skal gå rundt. Mange tror det blir veldig mye dyrere om du forsikrer deg om at varen er produsert på en forsvarlig måte, men det er ikke slik prisen er laget. Prisen settes over tid og med flere ledd som kanskje ikke tilfører noe, sier hun, og nevner en vanlig vare som sakser.

– Uansett om en saks brukes til operasjoner på sykehus eller til å klippe papir hjemme, er det en stor sjanse for at den er produsert på en dårlig måte. Selv om den har vært innom Tyskland for å få et stempel om opprinnelsesland, sier hun.

Bærekraftig

Det er ikke tilfeldig at Siri Engesæth ble en slags bærekraftsdetektiv. Hun tok hovedfag i Bergen i makroantropologi. Der studerte hun konsekvenser av utviklingen av oljeindustrien i Alaska. Da var ikke veien lang til å gjøre en studie for Bellona på import og eksport av radioaktivt avfall.

Det førte for øvrig til at de ble beskyldt for spionasje av russiske myndigheter, men de vant heldigvis rettssaken mot KGB.

Siden har hun jobbet i NHO og som konsulent på store miljøteknologiprosjekter for Yara, Norske Skog og Wilhelmsen, før hun ble daglig leder i Bellona. Hun har også fått tid til en periode som vararepresentant for Venstre på Stortinget og i Akershus fylkesting.

«Vi liker å tro at verden er blitt mer sivilisert. Men det har aldri vært flere slaver enn nå. Og det har aldri vært mer forurensning enn i dag,» sier Siri Engesæth.

«Da var ikke veien lang til å gjøre en studie for Bellona på import og eksport av radioaktivt avfall. Det førte for øvrig til at de ble beskyldt for spionasje av russiske myndigheter, men de vant heldigvis rettssaken mot KGB. »

Nå når hun leder gründerbedriften Factlines, føler hun at hun gjør like mye for verden som hun gjorde både som politiker og aktivist.

– Hvis du er utålmodig, kan det være riktig å jobbe med bærekraft i næringslivet. Da kan du gjøre en forskjell dag for dag. Man kan gjøre det i byråkratiet og politikken også. Men endringer krever at man er trygg på at man har valgt riktig vei. Og at man tåler å vente på resultatene. Det er ikke alltid politikere har tålmodighet til å vente.

Jeg opplever at store deler av næringslivet virkelig er på ballen for fremtiden.

Men det krever at eierne er enige?

– Jeg har store eiere, som Venturos, som er risikovillige og garanterer for oss.

Sporingsteknologi

Kjerneteamet som startet Factlines, laget opprinnelig en sporingsteknologi for mat. Den ble kjøpt opp av kjemiselskapet BASF, som brukte den til å avsløre melanin-forurensning av morsmelk.

– Så fikk Helse Sørøst noen stygge oppslag etter innkjøp av engangsutstyr. De kjøpte store mengder av utstyr som var bra, men sourcet også fra noen tilbydere der arbeiderne var fratatt id-kort. Vi laget et prosjekt med det samme sporingsverktøyet, og så var Factlines i gang.  

Og for nerdene der ute, foregår det omtrent slik:

Du spør første ledd som bedriften har en kontrakt med. Om ikke den leverandøren er helt sikker, spør de videre til sine leverandører. Og så setter du i gang en kjedereaksjon der du «crowd sourcer» informasjon i en sikker kjede. Det er ikke mulig å manipulere data uten at det oppdages.

«Denne plattformen gjør det enklere å kontrollere leverandørkjeden din,» sier Siri Engesæth.

– Vi ser at når bedrifter på en seriøs måte ber om dokumentasjon, vil leverandøren være mer nøye med hvor de henter produkter fra. Og de som spør, får produkter fra den seriøse delen av produksjonen. De som ikke spør, får produkter fra den kjeden der leverandøren tjener mest penger, sier Engesæth, som mer enn en gang har funnet skjulte leverandørledd som ikke tilfører noe som helst, annet enn høyere sluttpris.

Slik har de etterforsket natursteinen på nasjonalmuseet, el-bilene til Vy, kjemisk testeutstyr for Universitetet, produkter på Staples, tekstiler i motebransjen.

– Denne plattformen gjør det enklere å kontrollere leverandørkjeden din. Det er utfordrende å sette seg inn i krav og sertifiseringer. Tidligere var det et endeløst detektivarbeid med telefoner og dokumenter. Nå skjer det ved hjelp av en skjerm og et intelligent system, sier Engesæth.

– Dette er det mange som ikke har gjort skikkelig før. Det er ganske mange lavthengende frukter. Men det er lett for at selve arbeidet forsvinner i festtaler og konsulenttimer.

Alle kan gjøre litt

Siri Engesæth hadde egentlig ikke noe ønske om å være politiker. Hun ville bare at det skulle lønne seg å gjøre en skikkelig jobb. Og du skal gjøre det uten å skade nåtiden eller fremtiden. Og så er hun i tillegg en sånn som går inn i det meste med hud og hår. Det var derfor hun plutselig havnet i en nominasjonskamp mot Abid Raja om førsteplassen på Akershus Venstres stortingsliste i 2016.

Siri Engesæth har bakgrunn fra miljøforskining, og har blant annet studert konsekvensene av oljeindustrien i Alaska.

– Jeg synes politikk er kjempegøy, men jeg har jo ikke uendelig med tid. Og denne jobben her føles meningsfull hver dag. Det er ikke alle politiske møter som gjør det, sier hun og ler.

Så om voteringen mot Abid Raja hadde gått annerledes?

– Jeg er ikke en halvveis person. Skal du få til noe, må du konsentrere deg om det. Jeg var vara på Stortinget. Jeg flyttet fra Oslo til Bærum og var plutselig i Akershus fylkesting og nestleder i Bærums utvalg for kommunalteknikk. Så havnet jeg på andreplass på stortingsnominasjonen. Det hadde ikke jeg noe med. Men da jeg først var der, ga jeg alt. Da neste nominasjon kom, sa jeg: «Enten setter dere meg på toppen, eller så lar jeg være.» Men de sa at de ikke kunne vrake Abid, så da ble det fulltid Factlines i stedet.

Fører jobben til at du blir paranoid på hva du selv kjøper?

– Jeg kjøper for eksempel Solidox fordi den er produsert av Lilleborg i Norge, i stedet for Colgate som jeg vet er tull og tøys. Den koster tre ganger så mye, sier hun.

Det er det ikke mange som vet?

– Det som står i lov om offentlige anskaffelser, er at det er et krav til bedrifter og institusjoner om å vite, og forsøke å lukke de avvikene de finner. Ingen forventer at du skal gjøre alt, men du må gjøre litt, sier hun, og synger på den gamle sangen til miljødetektiven Blekkulf:

«Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, si det videre!»

Tekst: Per A. Risnes jr. Foto: Anki Grøthe

Publisert 30.09.2020