Innovasjon

I menneskehetens tjeneste: Levende maskiner

De er ikke dyr – men heller ikke tradisjonelle roboter. Vitenskapsmennene ved University of Vermont og Tufts University i USA kalle de knapt millimeterstore xenobotene de har forsket seg frem til, for en helt ny livsform.

– De er nye, levende maskiner ... En programmerbar organisme, forklarer Joshua Bongard, som er en Vermont-basert dataviter og robotekspert.

Xenobotene er skapt ved hjelp av hud-, hjerte- og stamceller fra den afrikanske klo-frosken med det latinske navnet Xenopus laevis, så derav navnet. 

Xenoboter kan gå, svømme, jobbe sammen i en gruppe og klare seg uten mat i dagevis. Bruksområdene er uendelige; de kan transportere medisin rundt i menneskekroppen, rense arteriene våre for plakk, samle opp mikroplast i havet, rydde opp i radioaktive områder og hjelpe til med forskning. De bitte små boblelignende figurene, hvis tilblivelse beskrives i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, er mindre enn en millimeter og er dekket av rosa hud, som er selvlegende om den får et sår. Og når en xenobot dør, etter drøyt en uke, er det kun en samling med nedbrytbare celler igjen. Dette kan jamføres med alt plast og metall som må tas hånd om når ”ordentlige” apparater, som i dag benyttes innen helsesektoren og forskning, skrotes.

Film: University of Vermont

Publisert 24.03.2020