Juridisk

Hvordan beskattes investeringer i et aksjeselskap?

Advokat Linda Hjelvik Amsrud, Nordea Private Banking

Vi får ofte spørsmål om det er anbefalt å foreta investeringer gjennom et aksjeselskap eller som privatperson. Dette er et sammensatt spørsmål, og beror blant annet på tidshorisont, behov for likviditet fremover, investeringsprofil og hvorvidt midlene du ønsker å investere er beskattede midler eller ikke.

I denne artikkelen velger vi imidlertid å fokusere på de som allerede har et aksjeselskap eller vurderer å opprette et slikt for å investere gjennom dette. I et slikt tilfelle er det viktig å ha et overordnet blikk på reglene for beskatning av investeringer i et aksjeselskap. Fordi dette er et omfattende tema, avgrenses artikkelen mot beskatning av personlige aksjonærer.

Hvorfor er det viktig å kjenne til skattemessige implikasjoner av investeringer i et AS?

En investeringsbeslutning er forhåpentligvis et resultat av veloverveide beslutninger, hvor aksjonærens tidsperspektiv, likviditetsbehov, risikoprofil og kostnader er viktige elementer i beslutningen. Når det kommer til kostnader er det viktig å inkludere skatt, da dette kan utgjøre en stor del av de samlede kostnadene. I den forbindelse er det også relevant å se på den samlede skattebelastningen for både investeringsselskapet og dets personlige aksjonærer.

Som kjent blir inntekter i et aksjeselskap som et utgangspunkt beskattet som alminnelig inntekt med en skattesats på 22% (2020). I tillegg vil uttak eller utbytte fra selskap til aksjonær beskattes med en skattesats på 31,68% (2020). Enkelte inntekter og gevinster kan imidlertid være helt eller delvis fritatt for beskatning i selskapet. Forutsetningen er da at inntekten eller gevinsten er omfattet av den såkalte fritaksmetoden.

Samlet skattebelastning for selskap og personlig aksjonær vil dermed kunne variere mellom 31,68% og 46,7%, avhengig av om inntektene og gevinstene er fritatt for beskatning i selskapet eller ikke og forutsatt at midler tas ut som utbytte til aksjonær.  

Et annet sentralt moment er på hvilket tidspunkt skatten forfaller til betaling på selskapets hånd. Det er utvilsomt at skattekostnaden vil påløpe for visse inntekter/gevinster på et gitt tidspunkt, men det kan være ønskelig å utsette beskatningen i selskapet for slik å oppnå en rentes-rente effekt av investeringene. Jeg vil komme nærmere tilbake til dette nedenfor. Før den tid vil jeg imidlertid gå nærmere inn på hvordan enkelte investeringer beskattes i et norsk aksjeselskap.

 «Rene» aksjeinvesteringer og derivater med aksje som underliggende objekt –  gevinster og utbytter fritatt for beskatning?

Fra et skattemessig ståsted kan det være gunstig for et aksjeselskap å investere i aksjer/aksjefond og derivater med aksje som underliggende objekt. Omfattes slike investeringer av fritaksmetoden, vil gevinstene være fritatt for beskatning i sin helhet i aksjeselskapet. Tap vil tilsvarende ikke være fradragsberettiget. Utbytter fra slike investeringer kan være fritatt for beskatning i sin helhet, alternativt begrenset skattepliktig ved at kun 3% av utbyttet inngår i selskapets alminnelige inntekt (skatteeffekt 0,67% av utbyttet).

Aksjeinvesteringer som faller innenfor fritaksmetodens område vil blant annet være aksjer (børsnoterte og ikke-børsnoterte) og aksjefond som er reelt etablert og hjemmehørende i land innenfor EU/EØS.

Aksjefond med en aksjeandel på mer enn 80% vil skattemessig anses å være et rent aksjefond. For aksjefond er det uten betydning om de underliggende investeringene er innenfor/utenfor EU/EØS så lenge fondet som sådan kvalifiserer for fritaksmetoden, og er hjemmehørende innenfor EU/EØS. På generelt grunnlag kan nevnes at alle Nordea-fondene kvalifiserer for fritaksmetoden.  

I kombinasjonsfond med en aksjeandel på mellom 20% og 80% blir avkastningen sjablongmessig splittet i en aksjedel og i en rentedel. Det er uten betydning om avkastningen i realiteten stammer fra aksjeandelen eller fra renteandelen. Dette kan ha den effekt at avkastning som egentlig stammer fra aksjeandelen anses som en renteinntekt og beskattes som alminnelig inntekt i selskapet. For å unngå en slik «smitteeffekt» kan det vurderes å investere i rene aksje- eller rentefond. Ved investeringer i rene aksje- og rentefond blir det ikke foretatt noen automatisk rebalansering, så det er viktig å sørge for at dette gjøres slik at valgt risikoprofil opprettholdes. 

Gevinster og utbytter fra porteføljeaksjer (mindre aksjeposter) i selskap hjemmehørende utenfor EU/EØS vil som et utgangspunkt ikke være omfattet av fritaksmetoden. Slike gevinster og utbytter vil dermed inngå i selskapets alminnelige inntekt, og beskattes med en skattesats på 22% (2020). Tap vil være tilsvarende fradragsberettiget. 

Finansielle verdipapirer, slik som derivater som har aksjer eller aksjeindekser som underliggende objekt, vil kunne omfattes av fritaksmetoden dersom det underliggende objektet kvalifiserer for fritaksmetoden. Har derivatet en aksjeindeks som underliggende objekt, kreves det at minst 90% av markedsverdien til indeksens underliggende aksjer referer seg til aksjer hjemmehørende innenfor EU/EØS.

Forutsatt at aksjeselskapet investerer i aksjer/aksjefond eller derivater med aksje/aksjeindeks som underliggende objekt og som kvalifiserer for fritaksmetoden, vil dermed gevinst eller utbytte kunne bli helt eller delvis fritatt for beskatning i selskapet. Samlet skattebelastning for selskap og personlig aksjonær blir dermed 31,68%.

Eiendomsinvesteringer – leieinntekter og gevinster fritatt for beskatning?

I en sammensatt portefølje anbefales det ofte å ha en andel i eiendomsinvesteringer. Skattemessig vil netto husleieinntekter eller gevinster ved salg av fast eiendom i et aksjeselskap som et utgangspunkt inngå i selskapets alminnelige inntekt og beskattes med en skattesats på 22%. Tap vil tilsvarende være fradragsberettiget med samme skattesats.

Eiendomsinvesteringer vil dermed kunne få en samlet skattebelastning på 46,7% dersom selskapet og personlig aksjonær sees under ett. 

Unntak gjelder der aksjeselskapet for eksempel eier eiendom gjennom et annet aksjeselskap i Norge, eller investerer i syndikert eiendom som ligger i et aksjeselskap. Selges aksjene i selskapet som eier eiendommen istedenfor at selve eiendommen selges, fritas gevinsten for beskatning i selskapet. Bakgrunnen er at gevinst ved salg av aksjer i et norsk aksjeselskap omfattes av fritaksmetoden med den følge at gevinsten skjermes for beskatning. I et slikt tilfelle vil således samlet skattebelastning utgjøre 31,68% dersom selskapet og personlig aksjonær sees under ett. Det kan imidlertid nevnes at kjøper i slike tilfeller kan komme til å kreve et prisavslag, da det ofte er i kjøperens interesse å kjøpe selve eiendommen og ikke aksjene (grunnet for eksempel avskrivningsgrunnlag).

Renteinvesteringer – renteinntekter- og gevinster fritatt for beskatning?

For mange selskaper er det ønskelig å ha en andel av investeringene i rentepapirer grunnet blant annet risikovilje. Renteinntekter er skattepliktig som alminnelig inntekt i et aksjeselskap. Dette gjelder uavhengig av om renteinntekten stammer fra bankinnskudd, utdelinger fra rentefondsandeler, obligasjoner eller derivater med kupongutbetalinger. Tilsvarende er gevinster ved realisasjon av renteinvesteringer skattepliktig som alminnelig inntekt i selskapet. Tap er imidlertid fradragsberettiget.

Verdipapirfond med en aksjeandel på 20% eller mindre anses skattemessig som et rent rentefond, med den følge at eventuelle utdelinger og gevinster anses som en renteinntekt/gevinst og inngår i selskapets alminnelige inntekt. Som nevnt ovenfor vil et verdipapirfond med mer enn 20% aksjer og 80% eller mindre aksjer anses å være et kombinasjonsfond, hvor den delen av avkastningen som tilordnes aksjeandelen fritas for beskatning i selskapet og den delen av avkastningen som tilordnes renteandelen inngår i selskapets alminnelige inntekt og beskattes der.

For rentefond er det verdt å merke seg skillet mellom akkumulerende og utdelende rentefond. Grunnet skattereglene i Norge er en del av de norske rentefondene utdelende.

Utdelende rentefond deler årlig ut avkastningen til andelshaveren, med den konsekvens at avkastningen blir løpende beskattet som alminnelig inntekt i selskapet. Ettersom avkastningen beskattes årlig, vil det være lite/ingen gevinst til beskatning når fondsandelen realiseres eller selges. I akkumulerende rentefond deles imidlertid ikke den årlige avkastningen ut til andelshaverne, men akkumuleres i fondet og gjenspeiler seg i verdiutviklingen til fondsandelen. For akkumulerende rentefond vil avkastningen dermed først bli beskattet når rentefondsandelene realiseres eller selges i selskapet, og man får dermed en form for rentesrente effekt. Ved å investere i akkumulerende rentefond vil således et aksjeselskap kunne utsette beskatningen av avkastningen i rentefondet frem til realisasjon av fondsandelen.

Som det fremgår vil renteinvesteringer, i motsetning til en del aksjeinvesteringer, bli gjenstand for beskatning i et aksjeselskap - enten ved at det foretas utdelinger eller ved at renteinvesteringene realiseres med en skattepliktig gevinst. Oppsiden er at et eventuelt tap på slike renteinvesteringer vil kunne være fradragsberettiget i selskapet.

Dersom selskapet har en langsiktig tidshorisont på sine investeringer og det er ønskelig å «skjerme» en renteavkastning fra beskatning i investeringsperioden, kan et alternativ være investere i rentepapirer gjennom en fondskonto for bedrift. En fondskonto for bedrift er en fondskonto som eies av et aksjeselskap. I fondskonto for bedrift får du som kunde blant annet tilgang til hele fondsuniverset til Nordea. Fondskontoen kan også pantsettes. Så lenge kjøp og salg av fondsandeler eller renteutdelinger skjer inne på fondskontoen foretas det ingen løpende beskatning av rentegevinstene eller renteinntektene. Beskatningen skjer først ved uttak fra fondskontoen. Ved uttak vil en forholdsmessig andel anses som innskutt kapital og fritas for beskatning i sin helhet i selskapet, og en forholdsmessig andel anses som renteinntekt og inngå i selskapets alminnelige inntekt.  

Kompliserte skatteregler

Det er liten tvil om at skattereglene har blitt mer kompliserte å forstå i de senere år. Det kan være svært krevende å navigere seg mellom forskjellige regelverk og fatte velbegrunnede investeringsbeslutninger. Selv om dette kun var en overordnet og generell gjennomgang håper vi imidlertid at dere har fått noe bedre forståelse av de skattemessige implikasjonene når dere skal ta fatt på disse beslutningene. Linda Hjelvik Amsrud

Publisert 28.02.2020