Økonomi

Har du behov for A- og B-aksjer i ditt AS?

Foto: Shutterstock

I forbindelse med generasjonsskifter i familieeide aksjeselskap er det vanlig at det opprettes to aksjeklasser, A- og B-aksjer, med ulik stemme- og utbytterett. B-aksjene overføres så til barna og foreldrene kan fortsatt ha kontroll over selskapet og motta en større del av utbyttet enn deres eierandel tilsier. Jeg vil i denne artikkelen se nærmere på noen av de juridiske spørsmålene som oppstår ved opprettelse av flere aksjeklasser og overføring av aksjer til barna som ledd i et generasjonsskifte.

Behov for flere aksjeklasser?

Aksjelovens utgangspunkt er at alle aksjer har like rettigheter i selskapet. Vedtektene i et aksjeselskap kan imidlertid gjøre unntak fra dette og bestemme at selskapet skal ha aksjer av ulike klasser. For eksempel kan det være ønskelig at en aksjeklasse skal ha fortrinnsrett til utbytte, eller at en aksjeklasse skal ha full stemmerett mens en annen aksjeklasse kun skal ha en begrenset stemmerett eller ingen stemmerett. Forskjellen mellom aksjeklassene kan også bestå i at aksjer innen en aksjeklasse er fritt omsettelige, mens aksjer i andre aksjeklasser bare kan overdras til bestemte personer.

Behovet for flere aksjeklasser oppstår ofte ved generasjonsskifter. For eksempel ønsker foreldrene å overføre aksjer i et familieselskap til barna, men ønsker fremdeles å ha kontroll over den daglige driften samt utdeling av aksjeutbytte. Ved å opprette to aksjeklasser, A- og B-aksjer, hvor stemme- og utbytterettighetene differensieres mellom aksjeklassene og hvor B-aksjer med begrensede rettigheter overføres til barna, vil foreldrene kunne beholde kontrollen over selskapet og skjevdele aksjeutbyttet slik at de for eksempel mottar en større del av utbyttet enn deres eierandel skulle tilsi. Barna kan på denne måten overta majoriteten av verdiene i selskapet og fremtidig verdistigning kan i stor grad skje på barnas hånd. Fordelene ved en slik fremgangsmåte er at foreldrene fortsatt har en inntektsstrøm fra selskapet samtidig som man tar høyde for en mulig fremtidig gjeninnføring av arveavgiften.

Opprettelse av flere aksjeklasser

For å opprette ulike aksjeklasser kreves det at det avholdes generalforsamling og at det besluttes en vedtektsendring. For å endre vedtektene i aksjeselskaper må selskapets generalforsamling som hovedregel treffe et vedtak med tilslutning fra to tredjedeler av både avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. For å foreta en oppdeling av tidligere likestilte aksjer i flere aksjeklasser kreves det samtykke fra samtlige aksjonærer og ikke bare 2/3 flertall av både avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.

Kravet om enstemmighet tar sikte på å beskytte minoritetsaksjonærer mot beslutninger som kan forringe deres aksjonærrettigheter. I praksis vil dette kravet ofte være uproblematisk i familieselskap i og med at foreldrene ofte eier selskapet 100% forut for opprettelsen av flere aksjeklasser.

Skattemessige forhold

Som kjent ble arveavgiften avskaffet fra 1.1.2014, hvilket innebærer at en overføring av aksjer til barna etter denne dato ikke utløser noen arveavgift. Videre er en gaveoverføring/arveforskudd i form av aksjer som gis til barna ingen realisasjon for giver, slik at en gave heller ikke vil utløse noen skatt på givers hånd. Det gjelder et kontinuitetsprinsipp ved arv og gaveoverføring av aksjer, hvilket innebærer at mottakeren overtar givers inngangsverdier knyttet til aksjene, aksjenes skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsfradrag samt øvrige skatteposisjoner. Dette medfører at en gavemottaker kan overta en urealisert gevinst fra giver som kommer til beskatning ved et fremtidig salg på barnas hånd.

På denne bakgrunn kan det i noen tilfeller være aktuelt å overføre aksjer til et AS eiet av barna i stedet for til barna som privatpersoner hvis foreldrene ikke allerede har opprettet et holdingselskap. Barna får på denne måten aksjene inn i en holdingstruktur og hvis barnas holdingselskap senere videreselger de mottatte aksjene vil de være omfattet av fritaksmetoden slik at de kan selges skattefritt av holdingselskapet. Hvis aksjene i stedet var eiet av barna privat, ville det påløpt 31,7 % skatt ved et senere salg. Overføring av aksjer til et holdingselskap øker imidlertid ikke mottakers inngangsverdi eller skjermingsgrunnlag på aksjene i holdingselskapet. Midlene kan følgelig ikke tas ut igjen av holdingselskapet skattefritt, men må i stedet tas ut som aksjeutbytte. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av hva som er riktig struktur i hvert enkelt tilfelle.

Olav S. Platou, Chief Legal Advisor Nordea Private Banking

I henhold til den tidligere arveavgiftsloven ble en gave først ansett gitt når giver hadde gitt fra seg rådigheten med endelig virkning. Ved vurderingen av om rådigheten over en aksje var gått over på mottaker, hadde det betydning hvem som hadde stemmerett, utbytterett og rett til å selge eller pantsette aksjen. I de tilfellene noen av disse aksjonærrettighetene var begrenset, ville arveavgiftsmyndighetene gjøre en konkret vurdering av om rådigheten over aksjen var gått over på mottaker. Arveavgiftsmyndighetenes praksis var slik at det var et krav om at også B-aksjer ifølge vedtektene måtte ha en ubetinget rett til utbytte for at rådigheten over aksjene skulle bli ansett å ha gått over til mottakeren.

Imidlertid ble det godtatt at B-aksjer hadde rett til et mindre utbytte enn A-aksjer uten at det var helt klart hvor stor grad av differensiering mellom aksjeklassene som ble godtatt. Med tanke på en mulig fremtidig gjeninnføring av arveavgiften, kan det være fornuftig å gi B-aksjene en viss utbytterett slik at man unngår tvil om rådigheten er gått over på mottaker ved gaveoverføring av aksjer til barna.

Før den forrige arveavgiftsloven ble opphevet, ble det uttalt av arveavgiftsmyndighetene at B-aksjene måtte ha en utbytterett tilsvarende 50 % av utbytteretten for A-aksjene, for at rådigheten skulle ansees overført i arveavgiftsmessig forstand. Dette var en betydelig innskjerpelse i forhold til tidligere praksis som kun krevet at B-aksjene måtte ha en vedtektsfestet rett til utbytte uten at det var spesifisert hvor stor denne måtte være. Denne uttalelsen ble imidlertid aldri praktisert av arveavgiftsmyndighetene da arveavgiften ble avskaffet kort tid etterpå.

Det vil være avhengig av en fortolkning av en eventuell ny arveavgiftslov hvilke krav som eventuelt vil stilles for at rådigheten skal ansees overført til mottaker av B-aksjene. Arveavgiftsmyndighetenes tidligere uttalelser kan imidlertid være retningsgivende hvis arveavgiften skulle bli gjeninnført. Hvis man skal se konservativt på dette, bør dermed hver B-aksje ha en utbytterettighet tilsvarende minst 50 % av den enkelte A-aksjes utbytterettighet.

Hva hvis mottaker er umyndig?

Det følger av vergemålsloven at Fylkesmannen skal forvalte finansielle verdier som eies av personer under vergemål herunder mindreårige, hvis ikke annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse. Unntak gjelder for finansielle eiendeler under en viss beløpsgrense (2 x folketrygdens grunnbeløp) og finansielle eiendeler som en arvelater eller giver har fastsatt skal forvaltes av andre enn Fylkesmannen. Hvis man som giver vil unngå at aksjer som overføres til mindreårige barn skal forvaltes av Fylkesmannen, må man i et gavebrev bestemme at barnets verger (foreldrene) eller andre skal forestå forvaltningen av aksjene i stedet for Fylkesmannen.

Olav S. Platou Chief Legal Advisor
Nordea Private Banking


Publisert 01.12.2020