Personlig

Grense­byggeren

Livet som entreprenør begynte med en foodtruck i Orlando. Nå vil gårdbrukeren Nils Helset, med satellittbilder og AI, hjelpe bønder over hele verden med å digitalisere åkeren sin.

Nils Solum Helset
Den tidligere profesjonelle golfspilleren og food truckgrunderen Nils Helset er nå bonde og tevh-gründer.

Oppå taket til det rødmalte stabburet står en liten værhane av smijern. Den er formet som en vimpel med navnet NILS stanset ut i det svarte metallet. Nils Solum Helset peker opp mot den, og avkrefter at det er han som har satt den opp. 

– Det var en tidligere bonde på gården som het Nils, en gang på 1700-tallet. Han hadde visst litt alkoholproblemer. Så de kjøpte en annen gård til ham og sendte ham bort. Siden har det ikke vært noen Nils her. Før nå, sier Helset, og tråkker ut på jordet.

– Så jeg føler jo et visst ansvar, sier han.

Nils Solum Helset
Bestefars gamle Volvo 144 er fortsatt i bruk på gården.

Nils Solum Helset 

Bakgrunn: Medgründer i cateringselskapet Treehouse Truck LLC, styremedlem i LangO, medgründer i DigiFarm, 15. generasjon bonde på Hamar.

Utdanning: Internasjonal ledelse og økonomi (Bachelor of Arts & Sciences) ved Rollins College i Orlando, Florida.

Min inspirasjonskilde: De 14 generasjonene før meg på Farmen gård.

Mitt skjulte talent: Har vært profesjonell golfspiller i USA og Sør-Amerika.

Den 15. bonden på Farmen gård var ikke egentlig odelsgutt. Det var storesøster som skulle ta over gården. Men hun hadde etablert seg med jobb og familie i London, så da ble det en ny Nils på gården likevel. Uten agronomutdanning eller særlig praktiske evner, ifølge ham selv. Men med store ideer om å trekke landbruket inn i den digitale tidsalderen. 

– Da jeg tok over, hadde foreldrene mine allerede en avtale med noen gründere i området her som formidler landbruksmaskiner og mannskap. Så i stedet for å forpakte bort jorda, leier vi arbeidskraft, treskere og gjødslingsmaskiner når vi trenger det, sier han.

Gården han har overtatt har 800 mål dyrket mark med bygg og hvetekorn og like store skogsområder.

– Tidligere generasjoner bønder drev mye med vekstskifte, altså de alternerte med grønnsaker og korn, for å få bedre avling og bedre jord. Det skjer jo ikke så mye lenger, sier han.

Nå er det blitt mer spesialisert?

– Mange undervurderer hvor komplisert landbruket egentlig er. Hvor avhengig vi er av en så ustabil faktor som været og for eksempel regnmengde, sier Helset, og forteller at alle gårder trenger minst tre notisbøker; en for hva du gjødsler med og hvor mye, en for plantevern og en for såkorn. I tillegg trenger man å vite korrekte grenser for gården for å beregne landbruksstøtten.

Nils Solum Helset
Nils Solum Helset er 15. generasjon bonde på gården noen kilometer øst for Hamar.

– Det slo meg at det burde være mulig å gjøre dette enklere og mer digitalt, og i tillegg lære av andres erfaringer, sier Helset.

Etter økonomistudiene i Orlando, Florida, kjøpte han og noen kamerater en postbil fra Disney-konsernet og bygget den om med burgerkjøkken. Dette var lenge før foodtruckene inntok verden.

– Første dagen sto vi på et hjørne i Orlando uten en eneste kunde. Vi måtte ringe til venner og kjente for å få dem til å komme, sier Helset, som slett ikke var kokk, så han sto mye og passet på frityrkokeren i starten. Etter hvert ble gourmetburgerne mer og mer populære, og Treehouse Truck utviklet seg til en catering- og event-bedrift med kunder som Daytona 500, PepsiCo, Marriott, Disney World og Harley-Davidson.

– Det var vel der entreprenør-driven våknet i meg, tror jeg, sier gründeren, som også har vært involvert i ed-tech-selskapet LangO, som hjelper internasjonale bedrifter med å formidle lærere og opplæringsprogrammer i bransjeengelsk. Så da han så et digitalt landbruksproblem som trengte en løsning, var det helt naturlig å starte en gründerbedrift som skal gjøre livet enklere for bønder i hele verden.

Nils Solum Helset
Teknologibedriften DigiFarm, bruker satellittbilder og maskinlæring for å gjenkjenne grensene for dyrka jord og andre arealer.

Akkurat denne dagen er tilfeldigvis Helsets russiske medgründer Konstantin Varik på besøk på gården for første gang på lenge. Resten av teamet på 15 utviklere, ingeniører og spesialister, som i mange tech-startups, er spredt rundt om i hele verden.

Det de driver med er kort fortalt å kombinere høyoppløselige satellittbilder med programvare som gjenkjenner grensene for jordskifter og dyrket mark. I tillegg har de brukt AI for å lære opp DigiFarm med data om jordsmonn og historiske avlinger.

– Bønder er ikke så gode på å dele erfaringer med hverandre. Det er jo ikke noe fasitsvar, heller; jordsmonnet kan jo endre seg 500 meter den ene eller andre veien. Men med modeller for maskinlæring kan vi hjelpe bønder med å optimalisere avlingene sine, sier han, og forteller at DigiFarms kunder ikke er hver enkelt jordbruker. Det er store kooperasjoner og software-tilbydere i USA, Sør-Amerika, Thailand og Tyskland. De integrerer DigiFarm i sine løsninger og tilbyr dem til bøndene sine. Her i landet jobber DigiFarm blant annet med Norsk Landbruksrådgiving, Felleskjøpet og Tine.

– Vi klarer å øke nøyaktigheten på å gjenkjenne jordskifter, slik at ikke veier, vann, skog og andre «støy»-områder ødelegger. Og dermed blir variablene med gjødsling, såkorn og plantevern mer nøyaktige, sier han.

Nils Solum Helset
Ved siden av grundervirksomheten og frittgådne verpehøns, lever bonden på Farmen gård også av bygg og hvetekorn.

På loftet i den digre, mer enn hundre år gamle, låven ligger årets innhøsting av korn i store åpne lagre. 2021 leverte den andre dårlige kornhøsten på rad, men det er likevel en god del tonn med hvete og bygg som ligger klar for å slippes rett ned i trailerne.

Helsets entreprenørskap handler altså om noe som har direkte betydning for jobben som gårdbruker.

– I landbruksteknologisektoren er det helt klart en fordel. Det er jo mange som forsøker å løse landbruksutfordringer nå, ikke minst på grunn av økt fokus på klima, sier han.

DigiFarm startet opp i 2018, og har stort sett vært finansiert av offentlig støtte og etablererlån. De har ikke trengt store investorer ennå, og har dermed ikke måttet vanne ut eierskapet. For det er ikke billig å trene opp en programvare med høyoppløselig data for et hundretalls millioner mål dyrket mark. Skytjenestene og datakraften har kostet mye. Først i 2022 regner de med å gå i pluss. Men da skal de også hente inn 40 millioner kroner i såkorn-penger. 

– En av de viktigste tingene jeg har lært som gründer, er at du aldri må undervurdere hvor mye penger du trenger.

Nils Solum Helset
Den store låven på Farmen gard fra 1910 huser nå kornlager og noen tusen verpehøner.

Tekst: Per Asbjørn Risnes  Foto: Anki Grøthe

Publisert 26.10.2021