Juridisk

Generasjonsskifte

Olav S. Platou. Sjefsjurist, Nordea Private Banking

Som kjent ble arveavgiften avskaffet fra 1.1.2014, hvilket innebærer at en overføring av verdier til barna etter denne dato ikke vil utløse noen arveavgift. Det har de siste månedene vært en del spekulasjoner i media om et eventuelt regjeringsskifte i 2021 kan medføre at arveavgiften blir gjeninnført. På denne bakgrunn er det mange som spør seg om man bør vurdere å overføre verdier til barna som et arveforskudd før et eventuelt regjeringsskifte. Imidlertid er det mange hensyn som må vektlegges ved vurderingen av om man skal gjennomføre et generasjonsskifte og overføre verdier til barna. Arveavgiften er bare ett av mange hensyn og utfordringen er å finne en modell som ivaretar alle parters interesser.  

Vår erfaring er at det er en fordel å planlegge et generasjonsskifte i god tid for å sikre en god videreføring av verdier og for å unngå fremtidige konflikter i familien. Et forhold som bør vurderes er blant annet hvem som skal overta de ulike verdiene. Her kan barnas ulike interesser og forutsetninger ha betydning. Videre er det ofte et spørsmål om barna skal motta like store verdier eller skal det skjevdeles. Dette kan ofte være et tema ved overdragelse av en virksomhet hvor ett eller flere av barna er aktive i virksomheten mens andre er passive. I tillegg er det viktig å tenke på hvordan foreldrenes interesser skal ivaretas best mulig og hvordan de skal sikres økonomisk. Når disse forholdene er avklart, kan det være aktuelt å etablere en hensiktsmessig eierstruktur for å legge til rette for et generasjonsskifte og forsøke å optimalisere dette skatte- og avgiftsmessig.  

Selv om det p.t. ikke er noen arveavgift i Norge, er det viktig å være klar over at en overføring av aksjer kan ha skattemessige eller andre konsekvenser. Jeg vil nedenfor se på noen ulike modeller for overføring av aksjer fra foreldre til barn og diskutere skattemessige konsekvenser av disse.

Gaveoverføring av aksjer fra foreldre til barn som privatpersoner

En gaveoverføring i form av aksjer som gis fra foreldre privat til barna privat, er ingen realisasjon for giver. En slik gave vil derfor ikke utløse noen skatt på givers hånd. Det gjelder som hovedregel et kontinuitetsprinsipp ved arv og gaveoverføring av aksjer, hvilket innebærer at mottakeren overtar givers inngangsverdier knyttet til aksjene, aksjenes skjermingsgrunnlag og ubenyttede skjermingsfradrag samt øvrige skatteposisjoner. Dette medfører at barna kan overta en urealisert gevinst fra foreldre som kommer til beskatning ved et fremtidig salg på barnas hånd. En slik aksjegevinst beskattes ved et salg med 31,7 % utover et eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag (2019).

Gaveoverføring av aksjer fra foreldre til barnas AS

I noen tilfeller kan det være aktuelt å overføre aksjer som gave/arveforskudd til ett eller flere AS eiet av barna i stedet for til barna som privatpersoner hvis foreldrene eier aksjene på privat hånd. Barna får på denne måten aksjene inn i en holdingstruktur. Hvis barnas holdingselskap senere videreselger de mottatte aksjene, vil de som hovedregel være omfattet av fritaksmetoden slik at de kan selges skattefritt og midlene kan forvaltes videre i barnas holdingselskap. Det samme vil være tilfelle for et mottatt aksjeutbytte som vil være skattefritt eller tilnærmet skattefritt for barnas holdingselskap forutsatt at aksjene er omfattet av fritaksmetoden. Først hvis midlene tas ut som utbytte til barna vil det påløpe ytterligere skatt (utbytteskatt).  

Fordelen ved å utsette skattebelastningen er at barna vil ha et større beløp til forvaltning og på denne måten vil kunne få en avkastning av de midlene som ellers hadde gått til skatt. Dette vil over tid potensielt kunne gi større avkastning sammenlignet med hvis midlene ble forvaltet på privat hånd etter utbytteskatt. Barna kan så benytte holdingselskapet som et investeringsselskap hvor man vil kunne realisere gevinster fra investeringer i aksjer, aksjefond og andre produkter som er omfattet av fritaksmetoden og reinvestere midlene på selskapets hånd uten løpende gevinstbeskatning så lenge midlene beholdes i holdingselskapet.

En gaveoverføring av aksjer til et holdingselskap eiet av barna øker imidlertid ikke inngangsverdien eller skjermingsgrunnlaget på aksjene i holdingselskapet. Midlene kan følgelig ikke tas ut igjen av holdingselskapet skattefritt, men må i stedet tas ut som aksjeutbytte. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av hva som er riktig struktur i hvert enkelt tilfelle.

Gaveoverføring av aksjer fra foreldrenes AS til barna

Det er imidlertid viktig å være klar over at hvis de aksjene som skal overføres allerede eies gjennom foreldrenes holdingselskap, vil det påløpe skatt ved en gaveoverføring fra holdingselskapet. En overføring av aksjer fra holdingselskapet til barna, eller barnas AS, kan bli ansett som et utbytte til foreldrene som eier holdingselskapet. Bakgrunnen for dette er at barn ansees som nærstående av eier av holdingselskapet. Et slik utbytte vil bli beskattet med 31,7 % og man risikerer å miste retten til skjermingsfradrag hvis det aktuelle ”utbyttet” ikke er lovlig utdelt i henhold til aksjelovens bestemmelser.

I de tilfellene hvor man ønsker å overføre aksjer i et datterselskap til barna, bør en slik overføring enten skje ved et salg til markedsverdi evt. i kombinasjon med en selgerkreditt, eller det bør utfisjoneres et selskap fra holdingselskapet som igjen eier aksjene i det aktuelle datterselskapet. Aksjene i det utfisjonerte holdingselskapet med underliggende selskap, kan så gis til barna av eier privat uten at dette utløser skatt eller arveavgift.

Utfisjonering av egne selskap til barna

Noen ganger ønsker foreldrene å overføre verdier fra sitt AS som gave/arveforskudd til barna i stedet for å ta barna inn som aksjonærer i sitt AS. Hvis foreldrene først tar et utbytte vil dette utløse en utbytteskatt slik at det må tas ut et betydelig større beløp enn det beløpet det er ønskelig å overføre til barna. En metode som ofte benyttes, er at det utfisjoneres et selskap til hvert av barna fra foreldrenes holdingselskap. Fisjonen kan skje skattefritt og overdragelsen av aksjene i de utfisjonerte selskapene til barna utløser heller ingen skatt eller arveavgift. Barna kan så benytte midlene i deres selskap til investeringer direkte fra de utfisjonerte selskapene som da vil være investeringsselskap/holdingselskap for hvert av barna.

Overføring av aksjer med rådighetsbegrensninger  

Aksjelovens utgangspunkt er at alle aksjer har like rettigheter i selskapet. Vedtektene i et aksjeselskap kan imidlertid gjøre unntak fra dette og bestemme at selskapet skal ha aksjer av ulike klasser. For eksempel kan det være ønskelig at en aksjeklasse skal ha fortrinnsrett til utbytte, eller at en aksjeklasse skal ha full stemmerett mens en annen aksjeklasse kun skal ha en begrenset stemmerett eller ingen stemmerett. Forskjellen mellom aksjeklassene kan også bestå i at aksjer innen en aksjeklasse er fritt omsettelige, mens aksjer i andre aksjeklasser bare kan overdras til bestemte personer.

Behovet for flere aksjeklasser oppstår ofte ved generasjonsskifter. For eksempel ønsker foreldrene å overføre aksjer i et familieselskap til barna, men ønsker fremdeles å ha kontroll over den daglige driften samt utdeling av utbytte. Ved å opprette to aksjeklasser, A- og B-aksjer, hvor stemme- og utbytterettighetene differensieres mellom aksjeklassene og hvor B-aksjer med begrensede rettigheter overføres til barna, vil foreldrene kunne beholde kontrollen over selskapet og skjevdele aksjeutbyttet slik at de for eksempel mottar en større del av utbyttet enn deres eierandel skulle tilsi. Barna kan på denne måten overta majoriteten av verdiene i selskapet og fremtidig verdistigning kan skje på barnas hånd.

Fordelene ved en slik fremgangsmåte er at foreldrene fortsatt har kontroll over selskapet samt en inntektsstrøm fra dette, samtidig som man tar høyde for en mulig fremtidig gjeninnføring av arveavgiften.

Har rådigheten gått over på barna?

I henhold til den tidligere arveavgiftsloven ble en gave først ansett gitt når giver hadde gitt fra seg rådigheten med endelig virkning. Ved vurderingen av om rådigheten over en aksje var gått over på mottaker, hadde det betydning hvem som hadde stemmerett, utbytterett og rett til å selge eller pantsette aksjen. I de tilfellene hvor noen av disse aksjonærrettighetene var begrenset, ville arveavgiftsmyndighetene gjøre en konkret vurdering av om rådigheten over aksjen var gått over på mottaker.

Arveavgiftsmyndighetenes praksis var slik at det var et krav om at stemmerettsløse B-aksjer ifølge vedtektene måtte ha en ubetinget rett til utbytte for at rådigheten over aksjene skulle bli ansett å ha gått over til mottakeren. Imidlertid ble det godtatt at B-aksjer hadde rett til et mindre utbytte enn A-aksjer uten at det var klart hvor stor grad av differensiering mellom aksjeklassene som ble godtatt. Med tanke på en mulig fremtidig gjeninnføring av arveavgiften, kan det være fornuftig å gi B-aksjene en viss utbytterett f.eks. 25% eller 50% av A-aksjenes, slik at man unngår tvil om rådigheten er gått over på mottaker ved gaveoverføring av aksjer til barna. Dog vil det være avhengig av en fortolkning av en eventuell ny arveavgiftslov hvilke krav som eventuelt vil stilles i et slikt tilfelle.

Hvordan skjer overføringen av aksjene?

Det er ikke lenger noen plikt til å innrapportere gaver eller arveforskudd til skattemyndighetene på eget skjema etter at arveavgiften ble fjernet. Imidlertid må mottaker krysse av i sin skattemelding og gi opplysninger om gaven hvis gaven har en verdi over kr. 100.000 i inntektsåret. Det er i tillegg vanlig å lage at gavebrev for å formalisere gaven. Dette er et dokument som undertegnes og oppbevares av giver og mottaker. Det er mulig for giver å knytte forutsetninger til gaven, for eksempel er det vanlig å legge inn en særeieklausul i gavebrevet som gjør gaven til mottakers særeie. På denne måten kan man sikre at aksjene blir i familien hvis barna senere skulle oppleve et samlivsbrudd. I tillegg kan det være aktuelt å opprette en aksjonæravtale hvor spørsmål som for eksempel aksjenes omsettelighet, forkjøpsrett, verdsettelse ved salg, styrerepresentasjon osv. kan reguleres. Til slutt må selskapets aksjeeierbok oppdateres slik at barna blir registrert som aksjonærer.

Lånekassens regler

Det er viktig å være klar over at stipendet fra Lånekassen blir avkortet hvis barn har en netto formue over en viss grense. For 2020 er denne grensen kr 428 861,-. Hvis nettoformuen overstiger denne grensen, blir stipendet gradvis avkortet. Lån vil imidlertid barna kunne få uansett formue. En overføring av verdier til barn som studerer eller skal studere må følgelig vurderes opp mot disse reglene. I noen tilfeller kan en løsning være at barna låner til kjøp av bolig og på den måten får en nettoformue som er under beløpsgrensene i Lånekassen. Ligningsverdien av primærbolig er p.t. kun 25 % av markedsverdien.

Hva hvis mottaker er umyndig?

Fra 1.7.2013 gjelder den nye vergemålsloven. Loven innebærer blant annet at Fylkesmannen har overtatt vergemålsoppgavene som de lokale overformynderiene tidligere hadde. Fylkesmannen skal forvalte finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål herunder mindreårige, hvis ikke annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse. Unntak gjelder for finansielle eiendeler under en viss beløpsgrense (2 x folketrygdens grunnbeløp) og finansielle eiendeler som en arvelater eller giver har fastsatt skal forvaltes særskilt. Hvis man som giver vil unngå at aksjer som overføres til mindreårige barn skal forvaltes av Fylkesmannen, kan man i et gavebrev bestemme at barnets verger (foreldrene) eller andre skal forestå forvaltningen av aksjene i stedet for Fylkesmannen. På denne måten unngår man å måtte forholde seg til Fylkesmannen inntil barna er myndige.

Olav S. Platou
Sjefsjurist, Nordea Private Banking

Publisert 08.01.2020