Juridisk

Fremtids­fullmakt – hva bør du tenke på?

Med sommeren på full fremmarsj er det kanskje tid for litt ettertanke? Fremtidsfullmakt er ett av de temaene vi snakker mest med våre kunder om, og det med god grunn. Det er viktig å legge en plan for hva som skal skje dersom du grunnet skade eller sykdom ikke kan ta beslutninger på egne vegne. Men hva er en fremtidsfullmakt?

seniorpar som danser sammen på stranden
Gjennom en fremtidsfullmakt oppnevner du selv den eller de som skal representere deg dersom du blir varig ute av stand til å fatte beslutninger i fremtiden.

En fremtidsfullmakt er kort sagt et alternativ til et offentlig vergemål. Du gir en person fullmakt til i fremtiden å representere deg personlig og økonomisk dersom du selv ikke kan fatte beslutninger på egne vegne grunnet sykdom eller skade. En fremtidsfullmakt gjelder kun mens du lever.

Den vanligste misforståelsen vi møter er at ektefeller, samboere eller barn kan tre inn i en slik rolle uten at det er skrevet en fremtidsfullmakt. Det er feil. Dersom det ikke er opprettet en fremtidsfullmakt vil det bli opprettet et vergemål av Statsforvalteren, og vergen som velges vil ha svært begrensede økonomiske fullmakter. Vi kommer nærmere inn på dette nedenfor. Derfor bør alle, uansett alder, ta stilling til om det er ønskelig å opprette en fremtidsfullmakt eller om lovens hovedregel om et vergemål er å foretrekke.

Hva er en fremtidsfullmakt?
En fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til et offentlig vergemål hos Statsforvalteren. Fremtidsfullmakter, i likhet med offentlige vergemål, er regulert av Vergemålsloven. Det er således strenge formkrav for at en fremtidsfullmakt skal være gyldig.

Som navnet tilsier, så er en fremtidsfullmakt en fullmakt som ikke trer i kraft i dag, men på et eventuelt fremtidig tidspunkt hvor du ikke kan fatte beslutninger på egne vegne grunnet sykdom eller skade. Selve den medisinske diagnosen er fastsatt i Vergemålsloven, og det er en lege (fastlege, spesialist eller andre leger) som skal vurdere om den medisinske diagnosen er tilstede.

En fremtidsfullmakt gjelder kun mens du lever, og faller bort den dagen du dør. Hvis du har skrevet et testament vil det tre i kraft den dagen du dør/faller fra. Ellers vil arvelovens bestemmelser komme til anvendelse. Fremtidsfullmakter og testament er således vidt forskjellige dokumenter, og må ikke sammenblandes.

En fremtidsfullmakt kan skrives som en generalfullmakt. Det vil si at den er ment å dekke alle økonomiske, juridiske og personlige beslutninger. Den kan også begrenses til å kun gjelde visse økonomiske, personlige og juridiske beslutninger, og slik være et supplement til et vergemål hos Statsforvalteren. De fleste som oppretter fremtidsfullmakter ønsker imidlertid at den skal dekke alt.

Vi får ofte spørsmål om eksempelvis ektefeller kan opprette en felles og gjensidig fremtidsfullmakt. Av både praktiske og juridiske årsaker er vår klare anbefaling at ektefellene oppretter hver sin fullmakt.

Hvis tilstanden er midlertidig, og fullmaktsgiveren får tilbake sin samtykkekompetanse, kan fremtidsfullmakten kalles tilbake igjen.

Linda Hjelvik Amsrud
Linda Hjelsvik Amsrud, Chief Legal Client Advisor i Private Banking, forklarer hva som gjelder ved fremtidsfullmakter.

Hvilke argumenter taler for å opprette en fremtidsfullmakt?
En vanlig misforståelse er at din ektefelle, samboer eller barn vil kunne fatte beslutninger på dine vegne dersom du mister din samtykkekompetanse. Det er for mange utenkelig at det ikke er slik når de er dine nærmeste pårørende, og de skal arve deg en gang uansett.

Personvernet og enkeltindividet står sterkt i Norge. Det kreves derfor klare og juridisk bindende avtaler for å sikre at dine nærmeste kan representere deg utover de helt begrensede disposisjoner som dekkes av en legalfullmakt i henhold til Vergemålsloven § 94.

Ønsker du at dine nærmeste skal kunne representere deg utover det som dekkes av legalfullmakten må du skrive en fremtidsfullmakt. Har du ikke skrevet en fremtidsfullmakt og mister din samtykkekompetanse, må Statsforvalteren opprette et vergemål for disposisjoner som ikke dekkes av legalfullmakten. En ektefelle, samboer eller barn kan oppnevnes som din verge, men de vil ha svært begrensede økonomiske fullmakter. Mange beslutninger vil også kreve Statsforvalterens samtykke.

Et viktig eksempel her er salg eller opplåning av felles bolig som eies med din ektefelle/samboer. Slike disposisjoner krever Statsforvalterens samtykke selv når ektefelle/samboer er medeier. Dette gjelder også uavhengig av om dere har felleseie eller særeie.

Er du en av flere nøkkelpersoner i et familieeid selskap, kan en manglende fremtidsfullmakt ha den konsekvens at Statsforvalteren må stille i ditt sted på ordinære- og ekstraordinære generalforsamlinger, samt fatte beslutninger på dine vegne i selskapet.

Statsforvalteren har et strengt forvaltningsmandat etter Vergemålslovens bestemmelser. Dette kan ha den konsekvens at Statsforvalteren helt eller delvis selger investeringene dine og setter midlene på en rentebærende konto for å sikre midlene dine.

Et arveforskudd krever Statsforvalterens samtykke, uavhengig av om vergen er ektefelle/samboer eller barn. Statsforvalteren har strenge rammer å forholde seg til. Det innebærer i praksis at mange ikke får samtykke.   

Ønsker du å ta kontroll over egen situasjon, kan du velge å opprette en fremtidsfullmakt istedenfor. I fullmakten bestemmer du hvem som skal kunne fatte beslutninger på dine vegne, hvilke beslutninger de kan fatte og innenfor hvilke rammer. Men; selv om en fremtidsfullmakt er lovregulert, bygger den mye på tillit. Hvis du ikke har personer du stoler fullt og helt på, eller personer med den nødvendige kompetansen, kan et vergemål underlagt Statsforvalteren likevel være et godt alternativ.

Hvem skal være din fullmektig i en fremtidsfullmakt?
Enkelt sagt kan alle fysiske personer som er samtykkekompetente og over 18 år være din fullmektig. Det vil i praksis si alt fra familiemedlemmer, venner, forretningspartnere eller mer profesjonelle aktører som advokater eller lignende. Det er imidlertid ikke mulig å oppnevne advokatselskaper eller andre juridiske enheter som fullmektig.

Men; det er ofte en klar forskjell på hvem som kan være fullmektig, og hvem man ønsker å gi denne oppgaven til. Det er ikke uvanlig at ektefeller og samboere velger hverandre som fullmektig i første rekke, og deretter barn eller andre nære familiemedlemmer som man har tillit til. Enslige velger gjerne nære familiemedlemmer, gode venner eller vurderer å innsette en profesjonell som en advokat. Her er det viktig å huske på at dersom man ikke har personer man ønsker å gi en slik oppgave til så har man et sikkerhetsnett i form av et ordinært vergemål istedenfor.

Generelt sett anbefaler vi at du velger mer enn en person, altså at en annen kan tre inn som fullmektig dersom den første du har valgt ikke kan eller ønsker å påta seg oppgaven.

I denne vurderingen er det viktig å velge personer man har full tillit til, men det er også viktig å tenke på at en fullmakt skal være et praktisk dokument. En problemstilling som ofte går igjen er at foreldre ønsker at samtlige barn skal være fullmektiger samtidig, og fatte alle beslutninger sammen. Bakgrunnen er ofte bekymring rundt barnas følelser og reaksjoner, og at man ønsker at alle barna skal være involvert. Vergemålsloven er ikke til hinder for en slik løsning, men vi vil klart fraråde dette.

Det er viktig at en fremtidsfullmakt er praktisk og enkel å forstå for de som skal legge denne til grunn, samt at løsningen kan løses rent teknisk hos tredjeparter. Slike tredjeparter kan være banker, Kartverket, eiendomsmeglere, Statsforvalteren, helsepersonell mv.  

Fordi vi ser praktiske og tekniske utfordringer med at flere skal være fullmektiger samtidig, anbefaler vi ofte at man velger en fullmektig som til enhver tid er ansvarlig for å fatte beslutninger. Alternativt at det er en som pekes ut som fullmektig, men at fullmektigen må rådføre seg med andre eller fatte enkelte, konkrete og større beslutninger i fellesskap med andre konkrete personer. Slike større beslutninger kan være søknad om plass på institusjon, større medisinske beslutninger, arveforskudd, salg/kjøp/fordeling av faste eiendommer mv.

Hva skal fremtidsfullmakten inneholde og dekke?
Det viktig at du tenker igjennom hva du ønsker at fremtidsfullmakten skal dekke, og at dette kommer klart frem av fullmakten. En fremtidsfullmakt kan være skrevet slik at den kun dekker noen økonomiske, personlige og juridiske forhold, eller som en generalfullmakt som er ment å dekke alt.

En av de vanligste feilene vi opplever er at teksten er uklar eller har vage og vide formuleringer. Da kan du risikere at teksten tolkes innskrenkende og kun anses å dekke det som helt konkret er nevnt. Husk at banker/finansinstitusjoner, Kartverket, Statsforvalteren, helseinstitusjoner/helsepersonell og andre må forholde seg til et strengt lovverk hvor krav til spesifikasjon er strengt. Ved tvil vil man derfor ofte lande på et konservativt resultat. Vi er derfor opptatt av at en fullmakt skal være skrevet i et klart språk, være konkret, kunne håndheves på en effektivt og smidig måte samt være i overensstemmelse med de regler og retningslinjer tredjeparter må forholde seg til.

Husk at når det kommer til rådighet over eiendeler, så er det uten betydning om man har felleseie, særeie mv. Det avgjørende er hvem som står oppført som registrert eier av de ulike eiendelene. Alternativt fremstår som eier i annen avtale (eksempelvis samboeravtale). Unntak her er felles bolig, som begge ektefeller må samtykke til i henhold til ekteskapsloven.

Av erfaring bør du konkret ta stilling til om du ønsker/ikke ønsker at fullmakten skal inneholde følgende punkter:

  • Representasjon ovenfor offentlige myndigheter (Skatteetaten, Nav mv.), og anledning til å hente ut opplysninger, sende inn opplysninger samt påklage vedtak
  • Representasjon overfor institusjoner og helsepersonell. Her bør det også vurderes om taushetsplikten skal oppheves slik at fullmektigen får fullt innsyn i sykehistorikk mv.
  • Disponere over faste eiendommer som felles bolig, fritidsbolig, tomter mv. Videre om fullmektig kan selge eiendom, kjøpe eiendom, leie den ut eller fordele som forskudd på arv. Merk at vi anbefaler at eierandel, adresse, gnr./bnr./snr./kommunenummer mv. inntas.
  • Disponere over verdipapirer registrert i fullmaktsgiverens navn, herunder å oppfylle aksjonærplikter- og rettigheter som å stille på generalforsamling og stemme over foreslåtte saker.
  • Disponere over motorkjøretøy eller andre eiendeler
  • Rett til å dele ut sedvanlige gaver (julegaver, bursdagsgaver, bryllupsgaver, konfirmasjonsgaver mv.)
  • Rett til å dele ut forskudd på arv etter arvelovens bestemmelser eller testament. Dette må inntas konkret i fremtidsfullmakten for at fullmektigen skal kunne ha rett til å foreta slike utdelinger. Hvis det ikke inntas i fullmakten, kreves Statsforvalterens samtykke (selv om fullmektig er ektefelle/samboer/livsarving).
  • Representere i en rettslig tvist
  • Rett til å begjære uskiftet bo eller helt/delvis skifte
  • Disponere over bankkonti, betale regninger, finansielle plasseringer og låne-/kredittforhold (nedbetale lån, oppta nye lån- eller kredittforhold mv.)
  • Foreta/vurdere å foreta overføringer ved fast og varig opphold på institusjon.

Krav til en fremtidsfullmakt
En fremtidsfullmakt er et juridisk dokument som kan opprettes av fysiske personer, og er regulert av Vergemålsloven.

Det er Vergemålsloven som angir hvilke formkrav og innholdsmessige krav som må være oppfylt for at en fremtidsfullmakt skal være gyldig. Formkravene kan minne om de som gjelder for et testament, men det er også noen ulikheter. Følgende formkrav må være oppfylt:

  • Fremtidsfullmakten må være skriftlig og det må klart komme frem at fullmakten er en fremtidsfullmakt
  • Den som oppretter fullmakten må være over 18 år og samtykkekompetent
  • Fullmaktsgiver må selv signere
  • Fullmektig må være en eller flere fysiske person(er) over 18 år, samtykkekompetent (ikke underlagt vergemål selv). Det kan eksempelvis utnevnes en konkret advokat.
  • To vitner må være tilstede når fullmaktsgiver signerer, og bevitne ved sin signatur at fullmaktsgiver var den vedkommende gav seg ut for å være, forstod innholdet i fremtidsfullmakten og opprettet fremtidsfullmakten av egen fri vilje.
  • Fullmektig kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn. For enkelhetsskyld anbefaler vi at vitner ikke er i nær familie med hverken fullmaktsgiver eller noen av fullmektigene. Videre at vitnene ikke har en egeninteresse i fremtidsfullmaktens innhold.

Følgende formkrav bør være oppfylt:

  • Dato og stedsnavn ved signering
  • Fullmektigenes navn, fødselsnummer/adresse/relasjon til fullmaktsgiver
  • Dersom det oppnevnes flere fullmektiger, om de fatter beslutninger alene, i hvilken rekkefølge de skal tre inn etc.  
  • Vitnenes fødselsdato/fødselsnummer, adresse og yrke
  • Vitnene, ved sin påtegnelse, bekrefter at fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje, og at fullmaktsgiveren forstod innholdet og fremtidsfullmaktens betydning da den ble underskrevet
  • Hvis fullmaktsgiver har svekket helse eller tilhører den eldre garde anbefaler vi ofte at det innhentes en legeerklæring ved opprettelse av fremtidsfullmakten som bekrefter at du som fullmaktsgiver var samtykkekompetent på signeringstidspunktet. Dette for å unngå at Statsforvalteren stiller spørsmål ved helsetilstanden din på opprettelsestidspunktet.  

Når trer en fremtidsfullmakten i kraft?
En fremtidsfullmakt trer i kraft når en lege skriftlig erklærer at følgende medisinske diagnose er oppfylt: Fullmaktsgiveren «..på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta mine egne interesser». Både svekket mental helsetilstand grunnet sykdom og skade er omfattet av denne diagnosen.

Det er fullmektigen som er ansvarlig for å få en lege til å vurdere om den medisinske diagnosen er oppfylt, og få en skriftlig erklæring på dette.

Det er først når en slik erklæring foreligger at fremtidsfullmakten har trådt i kraft. Når fremtidsfullmakten har trådt i kraft er fullmektig pliktig til å informere deg som fullmaktsgiver, din ektefelle/samboer og dine barn/andre nære slektninger om at fullmakten har trådt i kraft og innholdet i denne.

Enkelte tredjeparter som en del banker/finansinstitusjoner og Kartverket krever at fremtidsfullmakten stadfestes av Statsforvalteren etter at fullmakten har trådt i kraft (altså ikke ved signering). En stadfestelse innebærer at Statsforvalteren vurderer om fremtidsfullmakten er gyldig, rekkevidden av denne og hvorvidt alle nærstående er informert om fullmakten og dens innhold.

Når en fremtidsfullmakt trer i kraft eller et offentlig vergemål opprettes, vil alle fullmakter og disposisjonsretter over bankkontoer etc. fryses eller trekkes tilbake. Enkelte banker og andre tredjeparter krever at en fremtidsfullmakt skal stadfestes før den kan legges til grunn, og dette kan ta tid. Det anbefales derfor alltid at ektefeller/samboere har midler på egen konto til enhver tid (ikke bare felles konto), og at fullmektigen søker om stadfestelse av fremtidsfullmakten så snart som mulig etter at den har trådt i kraft. Ved slik søknad skal fremtidsfullmakten vedlegges i original, samt legeerklæring og dokumentasjon på at både fullmaktsgiveren selv, ektefelle/samboer og andre nærstående er informert om fullmaktens ikrafttredelse og om dets innhold. Ofte vil banken eller andre finansinstitusjoner kunne bistå med praktiske forhold som løpende betaling av regninger mv. i påvente av at fremtidsfullmakten stadfestes så lenge en fremtidsfullmakt og legeerklæring kan fremlegges.   

Saker med tilknytning til utlandet
Det er dessverre ingen automatikk i at utenlandske myndigheter vil anerkjenne en norsk fremtidsfullmakt. Dersom du har eiendeler i utlandet er det derfor viktig å undersøke de lokale reglene.

Det er også verdt å merke seg at det gjelder særskilte regler hvis du har eiendeler i Norge, men bor i utlandet. Hvis du er bosatt i utlandet, men har eiendom i Norge, kan Statsforvalteren stadfeste fullmakten så langt det gjelder denne eiendommen. Dersom du ikke var bosatt i Norge på tidspunktet du opprettet fremtidsfullmakten, kan du velge at norsk lov skal gjelde ved håndheving, endring og bortfall av fremtidsfullmakten. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der du er norsk statsborger eller har vært bosatt i Norge tidligere.

Oppbevaring av fremtidsfullmakt
Mens testament kan oppbevares/deponeres i tingretten, er det dessverre per dags dato ingen offentlige registre eller andre arkiv hvor fremtidsfullmakter kan lagres. Fremtidsfullmakten må derfor lagres på en trygg måte per papir og gjerne også digitalt. Husk å få klart frem i fremtidsfullmakten hvor mange originaler og kopier som er opprettet, samt å makulere tidligere versjoner (både digitale og per papir) ved endringer. Det kan også være fornuftig at fullmaktsgiver og fullmektigene får en bekreftet kopi hver av originalen.

Merk at Statsforvalteren fremdeles krever at fremtidsfullmakten sendes inn i original, så det er ikke tilstrekkelig å oppbevare fremtidsfullmakten digitalt dersom det er ønskelig å få stadfestet fremtidsfullmakten senere. Hvis du ønsker å lese deg mer opp på temaet fremtidsfullmakt, har eksempelvis Statsforvalteren gode sider om temaet – se her.


Text: Linda Hjelvik Amsrud
Chief Legal Client Advisor / Advokat

Publisert 01.08.2022