Økonomi

Fire tenkbare liv etter krisen

Charlotte Mattfolk, ekspert på scenarioplanlegging, ser fire tenkbare fremtider etter krisen. Og det gjelder å planlegge for hvert og ett av dem.

Hva som skjer etter krisen – eller hva som skjer neste uke – det vet ingen. Men å skissere tenkbare scenarier ved å se på tidligere kriser, intervjue eksperter og forskere og lese alt man kommer over, kan være til stor hjelp for den som ønsker å legge planer for livet etter krisen. Managementkonsulenten Charlotte Mattfolk har 20 års erfaring med såkalt scenarioplanlegging.

– Vi ser på utviklingen og skaper fire tenkbare scenarier – fire ulike retninger som krisen kan gå i. Dette er en vel utprøvd metodikk, og det er viktig at det er nøyaktig fire og ikke tre, for med tre finnes det som oftes en gyllen middelvei som man blir fristet til å velge. Alle fremtidsbilder skal kunne inntreffe, selv om de kanskje ikke blir like ekstreme som vi skisserer dem, sier Charlotte Mattfolk.

Hun og hennes konsulentselskap IAMAI har med ”scenariologikk” skissert opp en akse med fire mulige utfall for et rask tilbakevending av samfunnet etter viruset, samt et for en lang tilbakevending over flere år. Her er scenariene, ekstremt forenklet:

1. Mikroøkonomier: Smittespredninger kommer tilbake i bølger med høye dødstall, og uroen og arbeidsløsheten i verden er stor. Vi fortsetter å holde avstand til hverandre, og store bedrifter mister makt i konkurranse med mindre. Det er stort fokus på bærekraft og helse.

2. Tredje verdenskrisen. Økonomien og helsevesenet er paralysert, og vaksinen lar vente på seg. Etter en lang karantene er vi innstilt på gjentatte helsetester for at samfunnet skal kunne åpnes noenlunde. Bedrifter omstruktureres, og langt flere får det vanskeligere økonomisk. Vi overvåkes og granskes jevnlig.

3. Behovsmonopol: Smitten har økt, men vi har alle Smittestopp-appen, der vi overvåkes og selv henter informasjon. De som velger å stå utenfor, nektes tilgang til enkelte offentlige steder. Bedrifter med god likviditet eller visse bransjer går bedre en noensinne – fremfor alt de som er langt fremme innen digitalisering. De som har råd til det og er ”korona-trøtte”, reiser, morer seg og shopper som aldri før. Sosiale medier får en langt større rolle, likedan AI og kontroll-apper.

4. Kunnskapsappokratier: Smittespredningen er under kontroll, men nye smittebølger er en del av hverdagen vår. Vi blir mer forsiktige med hvordan vi møtes og med folkemengder. Bedrifter med ansatte som jobber digitalt klarer seg best gjennom krisen, og vi alle tilegner oss mer kunnskap om å arbeide digitalt. Høy arbeidsløshet innen serviceyrkene. Kunnskap verdsettes høyere, men utdanning blir også billigere og lettere tilgjengelig. Et mer utpreget digitalt liv er bra for miljøet; vi shopper færre fysiske varer og verdsetter tid med familien og tar bedre vare på vår egen helse.

Spørsmålet om hvilket scenario Charlotte Mattfolk tror mest på, blir ikke besvart.

Charlotte Mattfolk

Gjør: Managementkonsulent med spesialisering innen fremtidsstudier, digitalisering og AI. Gründer av bedriften IAMAI, som kobler sammen gig-konsulenter og bedrifter på sømløst vis. ”Å dele vår kunnskap og innsiktene våre med hele samfunnet er ett av våre grunnfundamenter. Snart lanserer vi den første versjonen av vår AI-baserte plattform.” Har tidligere vært leder og CEO i flere selskaper, sist i Cartina i Stockholm.

Bor: Saltsjö-Boo, Stockholm.

Familie: Mannen Linus og tre barn: Maximilian, 17, Emmeline, 13, Isabella, 7.

Fritidsinteresser: Leser veldig mye – spesielt om fremtiden, AI og menneskenes utvikling, trening og yoga – sammen med barna.

 

– Vi har alle vært i denne krisen, og den påvirker hele befolkningen. Jo lengre tid det tar å hente oss inn igjen, dess større forandringer og en tilsvarende smertefull prosess – selv om resultatet kanskje er som håpet.  

Hvor lenge orker vi å leve som dette?

– Vi snakker om at en vaksine kanskje kommer neste sommer, og selv om det ville kunne føre til en raskere tilbakevending, er det tross alt ganske langt frem i tid. Vi beveger oss i mindre sirkler, reiser verken for jobben eller for moro skyld og vi treffer færre mennesker, sier Charlotte Mattfolk, og fortsetter:

– Dette vil få oss til å resonnere på nye måter. Generelt har de fleste vi har snakket med igjen tatt opp et urimelig volum av jobbreiser – både ved å reise til møter eller kontoret. Er det virkelig bærekraftig å sitte i køer for å kjøre til en arbeidsplass akkurat som alle andre – og til ingen større nytte? Og er det bærekraftig for bedriftene å betale høye leieutgifter for kontorer som står tomme – når vi jobber hjemme?

Charlotte Mattfolk ser flere forandringer i tillegg til hjemmekontor. Kriser bruker å føre med seg et oppsving av innovasjoner og nye forretningsmodeller. Bedrifter kommer til å ta en titt på sine næringskjeder med ”just in time-leveranser”, og akkurat som vi etter 11. september-angrepene måtte vende oss til overvåkningskameraer og strenge flyplasskontroller ned til den minste sjampoflasken, må vi nå venne oss til helsekontroller.  

– Temperaturen vår blir kanskje målt, vi må gå igjennom kroppsscanning eller må vise frem helseattest på reiser, arbeidsplasser og eventer. Ulike land kommer sannsynligvis til å velge forskjellige løsninger, og dette kommer også til å påvirke reisemønsteret vårt.

Text: Mari Jansson Illustrasjon: Maja Norrby

Publisert 26.05.2020