Personlig

Energikilden

Det er lite sannsynlig at Norge kommer til å hente opp all oljen vi har, mener Thina Saltvedt, oljeanalytikeren som ble bærekraftanalytiker i Nordea.

Finansmarkedet er blitt grønnere. Det blir enda viktigere å investere bærekraftig. Thina Saltvedt mener at den forandringen har gått fort.

– Markedet kommer til å løse klimakrisen, sier finansanalytiker Thina Saltvedt.

Finansnæringen har virkelig snudd de siste par årene, mener hun. Nå pøser de på med ESG, bærekraft og klima. De jobber som gale for å få tilbake noe av tilliten de mistet under finanskrisen. Nå er det ikke overflatisk grønnvasking lenger, nå er det økologisk grønn oppussing fra loft til kjeller.

– Problemet er bare at det tar aaalt for lang tid. Om vi skal nå utslippsmålene fra Parisavtalen, må politikerne på banen igjen, sier hun.

Skypalytics

Det er i koronatidenes fjerde uke når vi snakker med Thina Saltvedt på skype. Nå står solen rett på stuevinduene i leiligheten hennes. Hun må begynne intervjuet med å åpne verandadøren. De siste ukene har hun knapt vært ute av huset. Vel å merke måtte hun være krisebarnevakt for brorens to småbarn forleden, men ellers har det gått i videokonferanser på Teams med kunder og kollegene i bærekraftavdelingen i Stockholm.

– Første uka var det vel 40–50 møter og konferanser som ble avlyst, men så etter hvert merket vi at folk vil jo ha informasjon og markedsoppdateringer, så det blir ikke slutt på jobben, sier analytikeren, som ikke er helt ukjent med innemuring fra de årene hun satt i Manchester og skrev doktorgrad om norsk fiskeindustri og valutasvingninger mens byen strevde med gjenoppbyggingen etter en IRA-bombe.

Thina Saltvedt tror at koronakrisen kommer til å forandre våre møte- og reisevaner.

Thina Margrethe Saltvedt 

Født: 14. oktober 1971.

Stilling: Sjefanalytiker i avdelingen for Bærekraftig Finans, Nordea.

Karriere: Utdannet diplomøkonom ved BI. Skatterett spesialfag fra Universitetet i Oslo. Master of Science i International Business ved University of Manchester Institute of Science and Technology. Doktorgrad i Economics ved samme sted. Første jobb var to år i avdelingen for Finansiell Stabilitet og Analyse i Norges Bank. Oljeanalytiker i Nordea Markets fra 2006 til 2018.

Mitt forbilde: Foreldrene mine.

Skjult talent: Danse ballett.

Drømmer om å være god til: Lage mat, strikke, sy og male.

Nå synes hun videomøtene går helt greit. Kanskje kan det skape noen gode vaner fremover og begrense reisingen, mener hun. Bedriftene ser jo hvor mye de har klart å kutte kostnader ved å investere i bedre konferanseutstyr.

– Jeg ser vel at det kan bli enda bedre. Noen av de møtene vi har hatt på skype, der vi sitter 20 stykker og har en mikrofon på bordet, det er ikke så bra. Det må være lov å si at jeg håper konferanseteknologien blir bedre som følge av dette, sier hun.

Olje-Thina

For tretten år siden ble Thina Saltvedt hele Norges oljeanalytiker. Olje-Thina var et frisk finanspust med et enkelt og direkte språk. En makroøkonom i høye røde hæler. En som både kunne tippe på oljeprisen og forklare hvorfor det ville bli sånn. Men som også turte å si høyt at hun ikke trodde miljøvennlig energi var lønnsomt, og heller ikke ville kunne erstatte olje i særlig grad. Og det gjorde hun både på norske og utenlandske tv-skjermer og konferanser. Hun mente vi kom til å leve av oljen en god stund fremover.

De ordene har hun måttet spise opp.

For på et tidspunkt begynte hun å se at tallene fortalte en annen historie. Hun begynte å følge markedene for alternativ energi en god stund før hun fikk lov til å skifte jobb i banken. Men så for to år siden hoppet hun over gjerdet fra det svarte til det grønne. Nå er hun bærekraftanalytiker.

Bærekraft består

Det er fortsatt mye usikkerhet i samfunnet når vi snakker med Saltvedt ved påsketider. Store deler av Norge, Norden og verden er stengt ned. Hun kommer ikke til å kunne bli med venner på hytta på Sjusjøen. Hun tør ikke besøke foreldrene i Tønsberg. De er i høyrisikogruppen.

Verden står litt stille. Oljeprisen er rekordlav. Kronen likeså. Folk bekymrer seg for aksjefondene sine. Finansnæringen permitterer folk. Noen vittige tunger kaller det for «pensjonering».

Saltvedt er ikke veldig bekymret. Hverken for å bli syk selv eller for markedet.

– Vi har jo hatt uro i markedet før. Og noen ganger trenger man jo uro for å rense opp litt. Når det er så stor usikkerhet som nå, trekker folk penger ut av usikre områder, som aksjer, råvarer, den norske kronen, og kjøper dollar i stedet. Det er ikke fordi det går så bra med USA at dollaren er så sterk, sier hun.

– Alle har trukket seg inn i hulene sine?

– Ja, bedrifter trenger jo cash for å betale regningene sine, og investorene sitter nok på gjerdet og venter. Til og med gull har falt nå, folk setter heller pengene i banken.

– Det er den siste fronten?

– Ja «sikkert som banken», er det ikke det det heter?

– Det er jo ikke finansnæringen som er utrygg denne gangen. Bankene er trygge, pengene går rundt. Det er bedriftene som sliter nå.

– Hvordan tror du den globale krisen vil prege arbeidet med å implementere bærekraftmålene?

– Den globale krisen belyser hvilken rolle inntektsfordelingen kan ha for at pandemien kan slå annerledes inn i deler av verden med mindre ressurser. Bærekraftmålene kan bli viktige for å prøve å forhindre denne typen kriser i fremtiden. Bærekraftmålene og det grønne skiftet står fremdeles sterkt selv om det ikke skrives like mye om det i avisene, sier hun.

Esset er grønt

Lav oljepris har sjelden vært godt nytt for klimaforkjempere. Billig bensin har ikke vært med på å selge elbiler. Men det er annerledes nå. Da oljeprisen sank så lavt forrige gang, og markedet ble oversvømmet av billig olje, så økte etterspørselen.

– Men nå når verden er lukket ned på grunn av korona, har ikke folk bruk for bensin. Flyene står stille, vi kjører lite bil, transportsektoren er lammet, sier hun.

– I tillegg er hele energimarkedet helt annerledes enn i 2014. Det er det tre grunner til, sier hun og ramser opp.

• OPEC har ikke samme makt etter at USA økte skiferoljeproduksjonen, og Russland har kommet tilbake som en stor oljeaktør etter oppløsningen av Sovjetunionen.

• Klimakrisen vil redusere etterspørselen etter olje de neste tiårene, samtidig som den fornybare energien har blitt billigere å produsere.

• Finansmarkedet har blitt grønnere. Oppmerksomheten rundt bærekraft og klima har økt enormt. Det er mye mindre villighet til å låne penger til fossil industri.

– Markedet er rett og slett usikker på hvor godt oljeindustrien er rustet til å takle den kommende konkurransesituasjonen, sier hun.  

Thina handler gjerne second hand eller leier klær. Sirkulær økonomi er fremtidens melodi.

Næringen «grønnerpå»

Thina Saltvedt klarte ikke å treffe boligmarkedet. Hun leide for lenge og kjøpte på topp, har hun sagt. Men hun hoppet på bærekrafthesten i rett tid. Nå er bærekraft en sak på styrenivå. Noe som påvirker aksjekursen og bunnlinjen.

– Dette har forandret seg bare fra 2019. Da snakket vi om «divestment», altså at man kvittet seg med det verste, det bruneste. I 2020 skal man også investere i noe som er bærekraftig, som gir raskere overgang mot det grønne samfunnet, sier hun, og forteller om det danske pensjonsfondet, som sier til oljeselskapene at «Vi ser at dere har begynt, men det holder ikke. Dere må ha en forretningsstrategi som viser at dere støtter Parisavtalen og bærekraftmålet». Og så solgte de seg ut av ti store oljeselskaper. Endringer i investorenes krav til å ta klimaendringene på alvor og bedre utsikter for en god inntjening i fornybare energiprosjekter, har ført til at fire av de største oljeselskapene har endret sin strategi etter jul.

– Oljesektorens force har jo vært superavkastningen som har tiltrukket mange. Når oljeprisen ligger på 25 dollar, er ikke den meravkastningen så imponerende. Og så skal jo oljeforbruket ned på sikt.

«Vi kan fort ende i en «stranded assets»-situasjon. Hvor attraktivt er det å investere i olje når det tar ti år å få den ut i markedet?»

Du har sagt at vi kanskje kommer til å ha for mye olje

– Ja, jeg ser det som veldig lite sannsynlig at vi kommer til å produsere all oljen vi har her i landet. Vi kan fort ende i en «stranded assets»-situasjon. Hvor attraktivt er det å investere i olje når det tar ti år å få den ut i markedet?

– Det har en risiko?

– Ja, så nå har vi begynt å sette pris på den risikoen. De negative konsekvensene av måten vi lever på i dag med høy forurensning og utslipp av drivhusgasser koster masse penger. Og klimarisikoen må vi ta med både på investerings- og utlånssiden, sier hun.

Sirkulære kjolevaner

– Jeg har smakt på tørka larver. Med chilismak, sier Saltvedt plutselig, etter at hun har snakket varmt og lenge om sirkulærøkonomi. Hun har beklaget seg over hvor vanskelig det skal være å reparere en telefon. Hun har nevnt at fryseboksen hjemme hos foreldrene er eldre enn henne selv. Mens den hun har her i leiligheten er ikke mulig å reparere. Hun tror det kommer strenge krav om å kunne reparere ting vi kjøper.

Vi føler oss ofte truet av «det nye». Men nå må vi alle innse at vi står foran store forandringer, og vi må tilpasse oss, mener Thina Saltvedt.

– Når jeg forteller om sirkulærøkonomi til foreldrene mine, sier de at det har de drevet med siden krigen, sier hun.

Men så kommer hun inn på det norske start-up-selskapet Invertapro på Voss. Et par norske kjemistudenter var i Tanzania og så hvordan de brukte larver og insekter til å omskape avfall til en ressurs. Og nå har selskapet begynt å dyrke melbiller i matavfall. Når billene får en viss størrelse, blir de tørket og malt til mel, som kan brukes både til dyrefôr, organisk gjødsel og mat.

– De tørkede larvene smakte litt som baconcrisp. Ganske godt. Men den visuelle tanken var litt ooooh ...

– Bortsett fra kostholdet, hvordan har du ellers endret adferd for å bli mer klimavennlig?

– Jeg har vært i skapet hos moren min og funnet kjoler hun sydde til seg selv på 60- og 70-tallet. Jeg kjøper klær på Tise og leier kjoler på Fjong. Jeg har også blitt litt mer bevisst på plastbruk og matavfall. Norge har jo vært drevet så bra at vi har lagt oss til et forbruk som ikke er bærekraftig. Det må vi endre på.

– Finansnæringen er bygget på vekst

– Ja, men det blir spennende hvordan vekstnæringene kommer til å endre seg. Det vil jo oppstå nye markeder. Gjenbruksprodukter, reparatører, teknologiske løsninger og merking av gjenbruksmaterialer i bygg. Vi har en tendens til å føle oss trua av det nye. Men her må vi innse at store endringer skal på plass. Og da må vi være delaktige. Det ligger mange muligheter i det. 

Tekst: Per Asbjørn Risnes jr. Foto: Anki N. Grøthe

Publisert 28.04.2020