Økonomi

En lukket verden?

Nordeas sjeføkonom Annika Winsth om handelskonflikter, økende økonomiske kløfter og hvor 90-tallets optimisme tok veien.

Illustrasjon: Valero Doval

Da 80-tallet ble til 90-tallet, falt Berlinmuren. Den kalde krigen var over, og verden ble åpnet opp på en måte vi aldri tidligere hadde sett. Ti år senere, i 2001, ble Kina med i Verdens handelsorganisasjon, og globaliseringen tok virkelig av. Ikke minst små, fleksible land som de nordiske, kunne dra stor nytte av Kinas suksess. 

Globaliseringen førte til arbeidsplasser og bedre levestandard for mange millioner mennesker over hele verden. Den vestlige verden og de nordiske landene fikk en følelse av at utviklingen bare kunne gå i riktig retning. I dag vet vi at det ikke ble slik.

Nordeas sjeføkonom Annika Winsth

Globalisering er en suksessoppskrift i den forstand at hvis land drar nytte av hverandres komparative fordeler, gir det ekstra avkastning. De protestene vi hører i dag, handler om fordelingen av den store kaken. Ikke minst handelskonflikten mellom USA og Kina er et resultat av at land føler seg urimelig behandlet i skyggen av andres suksess. Men gapet øker også internt i land, ikke minst i USA. Innbyggere i Vesten bekymrer seg fordi mulighetene til å finne arbeid og forsørge seg er truet. En konsekvens blir at velgerne stemmer med føttene. Vi ser det over hele verden, og det har åpnet for Trump, Brexit og høyre- og venstrefraksjoner. 

Det er knyttet risikoer til globaliseringen hvis den ikke håndteres på riktig måte. Trumps grep, med toll og trusler om en mur, er ikke løsningen. Hvis beslutningstakerne ikke tar menneskenes uro på alvor, er det stor risiko for at situasjonen blir verre før den blir bedre. Enda mer risikofylt blir det når debatten ikke lenger styres av fakta, men isteden av populisme og kjappe kommentarer på Twitter. I det miljøet trekker både partier og velgere konklusjonen at alt var bedre før. Samtidig skaper klimatrusselen og teknologiskiftet vi er inne i, økt usikkerhet for mange. Det øker risikoen for nasjonalisme, ikke minst nå som konjunkturen viker. I dag er det først og fremst Vesten som stenger dørene. 

For å løse disse utfordringene er det helt avgjørende å lykkes i å veilede og hjelpe mennesker med å finne ny jobb og fremtidstro. Utdanningen blir avgjørende. Utdanning på alle nivåer, og ikke minst i form av livslang læring. Her har de nordiske landene gode forutsetninger i form av gratis utdanning og trygdesystemer.

Men ikke alle problemer kan løses med utdanning, og ikke minst tar det tid før man ser resultater. I mellomtiden handler det om å få mennesker til å stole på de strukturene vi har. Da vil velferden være svært viktig for de nordiske landene. Mennesker ønsker å kjenne seg igjen i systemene og føle at de kan stole på dem, ikke minst siden kostnadene for disse er høye. 

De økonomiske ulikhetene har ikke økt alarmerende i Norden over tid, men hvis mennesker opplever at det er slik, er det tilstrekkelig til å skape protester. Risikoen øker for svake regjeringer som ikke tenker langsiktig. Det er en høy pris. På den andre siden må velgerne innse at demokrati ikke bare handler om retten til å stemme, men også krever at man tar ansvar i form av konsekvensutredninger. Demokratiet må beskyttes. Det er skjørt, og det blir utfordret på mange måter i dag, noe som er svært urovekkende og alarmerende.

Publisert 30.11.2019