Økonomi

Derfor er Norden best på unicorns!

Norden har i løpet av 2000-tallet produsert unicorns* på løpende bånd, og der iblant noen virkelige verdenssuksesser – fra Spotify til Zendesk. Hva er forklaringen på denne eksplosjonsartede utviklingen? Nordeas Vesa Riihimäki, Head of Startup & Growth Finland, forteller om et unikt entreprenørklima.

De fire nordiske landene har oppfostret et stort antall unicorns, og noen av dem er blant verdens mest velkjente. Hvorfor er Norden et godt sted å gresse for unicorns? Nordeas Head of Startup & Growth Finland, Vesa Riihimäki, gjør oss litt klokere.

Norden har fostret i alt 16 unicorns – skal vi være stolte av dette antallet?

– Ja. Ser man på antall unicorns pr. innbygger, ligger de nordiske landene helt klart langt oppe på listen – like etter USA. Glem ikke Estland, som (med en befolkning tilsvarende en fjerdedel av Finland eller Danmarks) har fostret tre unicorns: Transferwise, Playtech og Bolt (tidl. Taxify).

Blant de 16 er det ingen norske og kun én finsk virksomhet – hvordan kan det ha seg?

Det har tatt lengre tid å få i gang entreprenørskap i Norge. Det samme gjelder for begrepet business angels. Finland var vel litt foran Danmark i slippstrømmen med Nokias suksess, men slik er det ikke lenger. Og i Sverige har startups i høyere grad vært en tradisjon som skriver seg lenger tilbake i tiden.

Kun to unicorns vil selge et fysisk produkt, Genmab og Northvolt. Alle de andre er internettbaserte. Hvorfor?

– Dette er ikke usedvanlig, for det er der ekspertisen ligger. Tall fra 2018 viser at Europas tech-industri som helhet vokser fem ganger raskere enn resten av den europeiske økonomien. Og tech-arbeidsstyrken vokste med 4 prosent, mens den samlede arbeidsstyrken kun vokste med 1,1 prosent. Den overordnede forklaringen er at siden 2014 har digitaliseringen virkelig skutt fart, noe som har gjort det mulig for de mange startup-bedriftene å gjøre det bra.

Nordeas Head of Startup & Growth Finland, Vesa Riihimäki

Hvordan tar vi vare på de smarteste entreprenørene?

– Tja, en måte er at de nordiske landene holder skattetrykket på et rimelig nivå. I jobben min har jeg møtt massevis av entreprenører. Mange av dem har flyttet til Silicon Valley, men det er også mange av dem som har kommet tilbake. Det er dyrt å bo der, og livskvaliteten er på langt nær så høy som i de nordiske landene. Også utenlandske entreprenører kommer hit til Norden på grunn av de gode levekårene.

Hvilken virksomhet blir den neste nordiske unicorn?

– Blant fremtidens mulige kandidater ser jeg Wolt og Nightingale (begge finske og grunnlagt i henholdsvis 2014 og 2016). Dette er startups med en sterk offentlig profil, og som går for å bli globale. Det er dog et generelt problem for nordiske firmaer som ønsker å vokse til unicorn-størrelse: Selv om amerikanske venture-kapitalister gjerne vil gå inn med penger i Norden og Europa, så foretrekker de å hente ut pengene igjen i USA. Det betyr at et firmas verdivurdering noen ganger ikke varer lenge nok til at det kan nå 1 milliard dollar.

Vil investeringer i nordiske startups gå opp eller ned de kommende fem årene?

– De siste to–tre årene har kapitalinvesteringer generelt ligget på samme nivå i USA. De har gått noe ned i Asia, men opp med nesten 40 prosent i EU. Og den risikokapitalen som europeiske selskaper har reist, skal nå ut og jobbe. Dette vil, til en viss grad, gagne de nordiske landene og deres startups.

Hvilke nye eller annerledes forretningsområder vil disse nye startupsene kaste seg over?

– Gjennom årene har jeg vel hatt kontakt med omkring 2500 startup-bedrifter her i Finland. Fokuset ligger nå på produkter som er bærekraftige. På ESG. Det gjelder også for startups i de øvrige nordiske landene. Og globalt, for den saks skyld.

Tekst Jan Frimodt    

Fotnote: En unicorn er en virksomhet som er verd minst 1 milliard dollar (ca. 9,24 milliarder kroner).     

20 år med nordiske unicorns

Aldri før har det blitt investert så mye i nordiske enhjørninger som nå. Her er de 11 høyest verdsatte selskapene som er etablert de siste 20 årene i Norden.  

1. Spotify

Verdens største musikk-streaming-tjeneste med ca. 200 millioner brukere. Svensk, grunnlagt i 2008 av Daniel Ek og Martin Lorentzon. Ideen var å være bedre enn pirattjenestene, men samtidig kompensere musikkindustrien. Gikk på børs i 2018 til tonene av 260 milliarder kroner.

2. Genmab

Internasjonalt biotekfirma, grunnlagt 1999 i København. Mest kjent for å utvikle antistoffbaserte midler til behandling av kreft. Markedsverdi januar 2020: ca. 135 milliarder kroner.

3. Supercell

Mobilspillfirma, grunnlagt av seks finner i 2010. Det første spillet, Gunshine, var til browser, deretter kom spill til mobilen, bl.a. Clash of Clans og Brawl Stars. Ved Super Bowl 2015 betalte de 83 millioner kroner for en 60 sekunders TV-reklame med Liam Neeson i hovedrollen. I 2018 tjente firmaet 13,87 millioner kroner om dagen på Clash of Clans. Luxembourg-baserte Halti kjøpte 81,4 prosent av Supercell for 96 milliarder kroner i 2016. 

4. Zendesk

Customer service software-firma, grunnlagt i 2007 av danskene Mikkel Svane, Morten Primdahl og Alexander Aghassipour. I 2009 flyttet de hovedkvarteret sitt til bydelen Tenderloin i San Francisco – som er kjent for sine mange hjemløse og stoffmisbrukere – hvor også Twitter og Uber holder til. Gikk på børs i 2014. Markedsverdi januar 2020: 89 milliarder kroner.

5. Skype

Gratis IP-telefonitjeneste. Skypes app menes å være lastet ned 1,5 milliarder ganger. Grunnlagt i 2003 av danske Janus Friis og svenske Niklas Zennström. Skype ble i 2005 solgt til eBay for 2,6 milliarder dollar (ca. 24 milliarder kroner). Videresalget i 2011 til Microsoft innbrakte 78 milliarder kroner, og var den gang Microsofts største handel.

6. King

Mobilspillfirma, grunnlagt i 2003 av svenskene Sebastian Knutsson, Thomas Hartwig, Lars Markgren og Patrik Stymne. Slo igjennom med puslespill-spillet Candy Crush Saga. Gikk på børs i 2014. Ble solgt for 5,9 milliarder dollar (ca. 54,5 milliarder kroner) til amerikanske Activision Blizzard i 2016, som deretter oppnådde å få over 500 millioner brukere over hele verden.   

7. Evolution Gaming

Utvikler og selger B2B-løsninger til spilloperatører. Svensk, grunnlagt i 2006 av Jens von Bahr og Fredrik Österberg. Mest kjent for Live Casino, et bordspill, der spillere fra tablet eller mobil kommuniserer med menneskelige dealere. Gikk på børs i 2015. Markedsverdi januar 2020: ca. 52 milliarder kroner.

8. Klarna

Største fintech-startup i Europa. Leverer finansielle online-tjenester, som f.eks. gjør e-handel sikrere for kjøper og nettbutikk. Svensk, grunnlagt i 2005 av Sebastian Siemiatkowski, Niklas Adalberth og Victor Jacobsson. 40 prosent av all svensk e-handel går via Klarna, som i 2018 på verdensbasis hadde 60 millioner brukere og 90 000 tilknyttede nettbutikker. Etter en investeringsrunde i 2019 på 460 millioner dollar ble Klarnas verdi satt til 5,5 milliarder dollar (ca. 50,8 milliarder kroner).

9. Sitecore

Systemintegrasjonsfirma, grunnlagt som Pentia av seks dansker i 1998, siden 2001 Sitecore. Etablering og drift av nettstedene krevde den gang en utvikler/programmerer. De utviklet og patenterte det man i dag kaller et content management-system. Kapitalfondene EQT betalte i 2016 1 milliard dollar (ca. 9,24 milliarder kroner) for aksjemajoriteten i selskapet. Sitecore er siden verdsatt til 42,26 milliarder kroner.

10. Mojang

PC-spillselskap, grunnlagt i 2009 av Markus ”Notch” Persson. Mest kjent for Minecraft, men står også bak Cobalt og Scrolls. I 2014 ble det kjøpt opp for 2,5 milliarder dollar (ca. 23 milliarder kroner) av Microsoft, som var ute etter Hololens-teknologien, der briller blander gjennomsiktig, tredimensjonell grafikk med den virkelige verden.

11. iZettle

Selger betalingsløsninger til mindre firmaer. Grunnlagt av svenskene Jacob de Geer og Magnus Nilsson i 2010. Navnet iZettle kan oversettes med ”Jeg avregner”. Kjøpt av amerikanske PayPal i 2018 for 2,2 milliarder dollar (ca. 20,3 milliarder kroner).

Fotnote 1: Copenhagen Economics hadde på sin unicorn-liste fra slutten av 2018 ytterligere fire virksomheter: HMD (finsk, det tidligere Nokia), Tradeshift (dansk, digital samhandel mellom virksomheter), Bambora (svensk, betalingssystemer) og Unity (dansk, videospill-software). Alle var den gang verdt mindre enn 2 milliarder dollar (ca. 18,5 milliarder kroner). Northvolt (svensk, bilbatterier) var medio 2019 verdsatt til 1,57 milliarder dollar (ca. 14,5 milliarder kroner).

Publisert 25.02.2020