Juridisk

Bør jeg vurdere å skrive et testament?

Advokat Linda Hjelvik Amsrud, Nordea Private Banking

Den siste tiden har for mange vært preget av usikkerhet rundt egen økonomi og helse. Hverdagen har med ett blitt snudd på hodet, og med det kan det også følge et ønske eller et behov for å rydde opp i personlige forhold. En del har også hatt tid til å reflektere over viktige spørsmål som; «Hva skal skje med verdiene jeg etterlater meg den dagen jeg er borte»? og i forlengelsen av dette – «Bør jeg vurdere å skrive et testament?». Her finnes ingen entydige svar, men jeg vil i denne artikkelen drøfte noen forhold som er sentrale ved vurderingen av dette spørsmålet. Fordi det er vedtatt en ny arvelov som vil tre i kraft fra 1. januar 2021, har jeg valgt vise til nye regler der de er relevante i gjennomgangen nedenfor.

Mulige grunner til å opprette et testament

Fordeling av verdier og eiendeler - arverett for ektefeller, samboere og livsarvinger
Det kan være mange grunner til at det er et ønske eller et behov for å opprette et testament. Selv om arveloven regulerer en fordeling av dine verdier, så er det ikke gitt at denne fordelingen stemmer overens med dine ønsker. Kanskje ønsker du at ektefelle, samboer eller barn skal arve mer (eller mindre) enn loven gir anvisning på, eller at barnebarna dine skal tilgodeses? Det kan også være at du ønsker å gi til veldedige formål eller tilgodese andre slektninger eller venner.

Familieforhold kan være en sentral motivasjon for å opprette et testament. Det kan være at du har barn fra tidligere forhold (såkalte særkullsbarn) og felles barn med annen partner. Eller at både du og din partner har barn fra tidligere forhold og ingen felles barn. Alternativt at du er i et forhold uten egne barn, men hvor partneren din har barn som du ønsker å tilgodese. Kanskje har du kun fjernere slektsarvinger, og ønsker å tilgodese andre nøkkelpersoner istedenfor slektsarvingene. Uansett årsak er det viktig å kjenne til arvelovens (både ny og gammel) regler om fordeling av arv. 

Ektefelles arverett

Utgangspunktet etter både ny og dagens arvelov er at når arvelater etterlater seg livsarvinger har gjenlevende ektefelle en arverett på ¼ av avdødes verdier eller minst 4G (1G = Folketrygdens grunnbeløp – kr. 99.858 per mai 2019). Bestemmelsen innebærer at ektefellen alltid har rett på 4G (så fremt boet er stort nok) selv om beløpet på 4G tilsvarer mer enn ¼ av boet. Etterlater du deg større verdier, men ønsker å begrense ektefellens arv til 4G må dette gjøres i et testament. Det kreves også at ektefellen er informert om testamentet, men det kreves ikke samtykke.

Livsarvingers arverett

Livsarvinger har i utgangspunktet en arverett på 2/3 av avdødes verdier eller minst kr. 1.000.000 hver (minste pliktdelsarv i gammel arvelov). Minste pliktdelsarv for livsarvinger vil økes til 15G hver når ny arvelov trer i kraft 1. januar 2021. Innenfor rammene av minste ektefellearv på 4G og minste pliktdelsarv for livsarvinger på kr. 1.000.000 (15G i 2021), har du dermed en mulighet til å påvirke fordelingen av verdiene – forutsatt at du bestemmer fordelingen i et testament.

Etterlater du deg ikke livsarvinger, har ektefellen din i utgangspunktet en arverett på ½ av boet. Din ektefelle har uansett en arverett på 6G så fremt det er tilstrekkelig med midler i dødsboet. Minstearven på 6G går foran arven til slektsarvingene i andre arvegangsrekke. Først dersom arvelater ikke etterlater seg foreldre, søsken eller nevø/niese, arver gjenlevende ektefelle alt. Er det ønskelig at ektefelle skal arve mer enn ½ av boet, må dette avtales i et testament.

Samboers arverett

Samboere er på ingen måte likestilt med ektefeller når det kommer til arverett etter arveloven. Dersom det er ønskelig å sikre samboer økonomisk ved død, er det dermed svært viktig å opprette et testament. Etter både dagens arvelov og den nye arveloven er det kun samboere som har, har hatt eller venter barn som har en begrenset arverett på 4G etter loven. Samboerens rett til arv kan begrenses i testament, men det forutsetter at gjenlevende samboer har fått kunnskap om testamentet. Samboere uten livsarvinger har ingen arverett etter loven, men kan bli sikret en minstearv på 4G dersom dette er bestemt i et testament.


Fordeling av konkrete eiendeler – familieeid virksomhet/investeringsselskap
Med mindre annet bestemmes i et testament, vil legalarvingene (arvinger etter loven) arve en andel i samtlige eiendeler arvelater etterlater seg. Hvis en slik fordeling ikke er ønskelig, blir det opp til arvingene å bestemme hvem som skal arve hvilken eiendel – alternativt om eiendelene skal selges og netto beløp fordeles mellom arvingene. I en del tilfeller kan det imidlertid være ønskelig fra arvelater sin side å legge føringer rundt fordelingen av eiendelene. En annen fordeling enn det som følger av arveloven må i så tilfelle reguleres i et testament. Etter den nye arveloven åpnes det for at arvelater kan bestemme fordelingen av eiendelene mellom sine arvinger, til tross for at eiendelenes verdi overstiger arvingens fastsatte arv. Forutsetningen er at arvingen betaler det overskytende til boet. Arvelateren kan også bestemme at en livsarving skal få sin pliktdelsarv utlagt i kontanter.

Et typetilfelle er hvor arvelater etterlater seg en familieeid virksomhet eller et investeringsselskap. Et siktemål i slike tilfeller vil ofte være å sikre den videre driften og eierskapet i virksomheten. Hva som potensielt er den «riktige løsningen» her vil blant annet kunne avhenge av familiesituasjonen, hvor god kommunikasjonen er mellom arvingene og eventuelle andre aksjonærer på eiersiden. Muligens er det også en eller flere av arvingene som utpeker seg til å overta selve driften av det familieeide selskapet. For å sikre driften kan det være aktuelt å gi en eller flere arvinger bestemmende innflytelse.

Driver du virksomheten med din ektefelle/samboer, og ikke etterlater deg barn, kan du risikere at dine foreldre, søsken eller deres barn arver deler av den felles virksomheten. Eier du en virksomhet, alene eller sammen med andre, kan det derfor både være viktig og nødvendig å skrive et testament for å sikre din ektefelle eller samboer kontroll og eierskap til virksomheten.

Fordeling av konkrete eiendeler - hytte på fjellet eller ved sjøen mv.
Mange nordmenn har også hytte på fjellet eller ved sjøen, og disse landstedene kan både ha en høy affeksjonsverdi og ikke minst en høy faktisk verdi. Dersom det ikke legges en plan for hvem som skal overta eierskapet til hytta kan du risikere at hytte må selges eller gå ut av familien for å få gjennomført arveoppgjøret. Husk at den/de som mottar en eiendom også må ha tilstrekkelig med egne midler til å dekke formuesskatt, eiendomsskatt, vedlikehold, påkostninger mv.. En mulighet her kan for eksempel være å avtale i et testament at det skal settes av midler til et «vedlikeholdsfond» for å dekke slike kostnader.

Arv til mindreårige eller personer under vergemål
Dersom arving er umyndig eller under vergemål, kan arven falle innunder Fylkesmannens forvaltning (tidligere overformynderiet). Utgangspunktet etter vergemålsloven §§ 48 og 49 er at Fylkesmannen skal forvalte verdier over 2G for umyndige personer. For myndige personer (personer over 18 år) under vergemål kan vergen forvalte verdier opp til 2G på vergekonto, så fremt det føres regnskap for bruken. Midler over 2G skal som et utgangspunkt forvaltes av Fylkesmannen.

Fylkesmannen har svært strenge rammer å forholde seg til ved forvaltning av midler for mindreårige personer eller personer under vergemål. Fylkesmannen kan omgjøre andre finansielle eiendeler enn penger/bankinnskudd til kontante midler, og plassere disse som bankinnskudd på bestemte rentebærende konto.

Konsekvensen av dette er at selv om en mindreårig/umyndig arving har kompetente nøkkelpersoner som kan forvalte arvede midler og eiendeler på en god måte, vil Fylkesmannen måtte tre inn som forvalter av de arvede midlene hvis de overstiger tersklene som nevnt ovenfor – med mindre arvelater unntar midlene Fylkesmannens forvaltning og regnskapsplikt i et testament og innstiller en eller flere andre personer til å forvalte midlene i Fylkesmannens sted jf. Vergemålsloven § 95.

Et praktisk eksempel kan være at aksjer i en familieeid virksomhet arves av en mindreårig eller en umyndig person. Dersom det ikke er utpekt en forvalter av disse aksjene i et testament, vil konsekvensen kunne være at Fylkesmannen må stille i generalforsamling i selskapet og stemme på arvingen sin vegne. Alternativt vurdere hvorvidt aksjene skal omgjøres til kontante midler (om mulig) for å sikre vedkommende arving sine verdier.

Betingelser for arv - begrense disposisjonsrett til en fastsatt alder
Med mindre det legges føringer på en arving sin disposisjonsrett i et testament, vil arvingen ha fri disposisjonsrett over de arvede midlene fra fylte 18 år. Er det ønskelig å begrense disposisjonsretten også etter fylte 18 år, kan dette stilles som betingelse for vedkommende sin arv i et testament. Det kan innsettes en/flere andre til å forvalte de arvede midlene i arvingen sin navn frem til arvingen har nådd en fastsatt alder. Andre typer betingelser som kan stilles er for eksempel at arven skal benyttes til utdanning, boligkjøp eller lignende. Hvorvidt det er ønskelig med slike bestemmelser er selvfølgelig opp til arvelater å vurdere. 

Etter dagens arvelov er det ikke anledning til å stille betingelser for pliktdelsarven til livsarvinger, men etter ny arvelov som trer i kraft fra 1. januar 2021 kan arvelateren, når det anses å være det beste for livsarvingen, ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen maksimalt fyller 25 år. Avkastningen går imidlertid direkte til livsarvingen. For arvede midler utover pliktdelsarven står arvelater friere, og kan begrense disposisjonsretten i et testament til senere enn fylte 25 år.

Bestemmelser om særeie mv.
Om ønskelig kan det stilles betingelser for mottak av arv. Slike betingelser kan for eksempel være at mottatt arv skal være mottakerens særeie i en eller annen form. Slike betingelser bør i så tilfelle inntas i testamentet.

Forskudd på arv
Det er ikke uvanlig å dele ut verdier som forskudd på arv på ulike tidspunkt til arvinger. Ofte er det et ønske om at forskuddene skal avregnes (avkortes) i det endelige arveoppgjøret. Mange er imidlertid ikke klar over at slik avkortning kun vil skje dersom det er satt som en betingelse for ytelsen fra giver sin side. En slik betingelse bør være gjort skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene – for eksempel i form av et gavebrev. For ordens skyld kan slike forskudd på arv også inntas i testamentet.

Enkelt testament, felles testament eller gjensidig testament?
Et testament kan skrives som et enkelt testament, et felles testament eller som et gjensidig testament. Et enkelt testament kjennetegnes ved at en person oppretter et testament alene. I et felles testament kan flere personer opprette egne, uavhengige testamenter på ett og samme dokument, med felles bevitnelse. Når flere personer oppretter et testament til fordel for hverandre,  kalles det et gjensidig testament. I et gjensidig testament kan det for eksempel avtales at når lengstlevende faller fra, skal arven som er i behold etter førstavdøde gå til på forhånd fastsatte arvinger (såkalte sekundærdisposisjoner). Lengstlevende vil imidlertid, med mindre annet er avtalt, kunne råde fritt over sine øvrige verdier i et testament.

Begrense eller utvide retten til å sitte i uskiftet bo
Ektefeller har en rett, men ikke plikt, til å sitte i uskiftet bo med felleseieformuen. Å sitte i uskiftet bo innebærer at gjenlevende råder over samtlige eiendeler som inngår i uskifteboet som om begge var i live, og at arveoppgjøret etter førsteavdøde forskyves i tid. Dersom avdød ektefelle hadde særkullsbarn, må det innhentes samtykke (eventuelt et forhåndssamtykke) fra særkullsbarnet. Ektefeller kan avtale i ektepakt at gjenlevende kan sitte i uskiftet bo med særeiemidler, eller at særeiemidler blir felleseiemidler ved død og slik inngår i uskifteboet. Unntak er hvis særeieklausulen er bestemt av giver/arvelater og det ikke er åpnet for en slik løsning fra giver/arvelater sin side.

Samboere med felles barn har kun en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, fritidsbolig (og innbo) til felles bruk og bil til felles bruk. Samboere uten felles barn har ingen rett til å sitte i uskiftet bo etter loven.

Dersom det er ønskelig å utvide eller begrense retten for gjenlevende ektefelle eller samboer til å sitte i uskiftet bo, kan dette gjøres i testament, alternativt i kombinasjon med en ektepakt.

Formkrav til testament
Hvis du ønsker å opprette et testament, er det viktig at formkravene for testament er fulgt til punkt og prikke. Hvis formkravene ikke er fulgt, kan du risikere at testamentet helt eller delvis blir erklært ugyldig.

Et testament skal i utgangspunktet være skriftlig, og testator må underskrive testamentet selv eller ved «påholden penn». Testamentet bør dateres, men dette er ikke et krav. Testamentet skal bevitnes av to vitner som testator har godtatt og som kjenner til at de bevitner et testament. Vitnene skal være tilstede sammen når testator undertegner dokumentet eller vedkjenner seg sin underskrift. Etter ny arvelov er det ikke krav om at vitnene er tilstede samtidig, selv om dette ofte vil være en svært praktisk ordning. Vitnene skal i nærvær av testator skrive sine navn på testamentet enten hver for seg eller sammen, og fødselsdato bør oppføres. Vitnene må være over 18 år og samtykkekompetente. Disposisjoner til fordel for testamentsvitne eller vitnets ektefelle eller andre nærstående vil imidlertid være ugyldig.

Konklusjon
Som denne overordnede gjennomgangen viser, kan det være mange årsaker og hensyn som spiller inn i vurderingen av om det kan være fornuftig å skrive et testament eller ikke. Til syvende og sist er imidlertid dette et helt personlig valg. Jeg håper at du etter gjennomgangen har fått et noe bedre grunnlag til å fatte en slik beslutning på.

Tekst: Linda Hjelvik Amsrud
Chief Legal Client Advisor / Advokat
Nordea Private Banking


Denne informasjonen er utarbeidet av Nordea Private Banking og er ment som generell informasjon til personlig bruk for de kundene som mottar den fra Nordea. Informasjonen må ikke sees som noen konkret anbefaling om bestemte disposisjoner, transaksjoner eller råd om konkrete investeringer. Egnetheten eller hensiktsmessigheten av en bestemt disposisjon, transaksjon eller investering vil avhenge av din egen situasjon og dine målsetninger. Før du gjør konkrete disposisjoner, bør du tenke igjennom om dette er egnet eller hensiktsmessig for deg, og vi oppfordrer deg uansett til å konsultere din personlige rådgiver/advokat. Informasjonen er basert på kilder som Nordea Private Banking anser som pålitelige, men det innhentes ingen garantier om nøyaktigheten eller fullstendigheten av opplysningene. Nordea Private Banking og selskapene i Nordea-konsernet eller undertegnede påtar seg ikke ansvar for tap som måtte oppstå på grunn av bruk av denne informasjonen.


Publisert 26.05.2020