Personlig

Bølgemesteren

Etter å ha solgt eiendom for gigantiske summer, satser nå den tidligere flykapteinen Jan Skjoldhammer alt på et bølgekraftverk som skal forandre verden.

Jan Skjoldhammer er norsk, men det var salget av eiendom utenfor Stockholm som gjorde ham økonomisk uavhengig.

Allerede på lang avstand forstår man at i denne villaen i Stocksund nord for Stockholm bor det noen med hjerte for mekanikk. Her står to Jaguarer, og der er en muskelbunt av en Mitsubishi. 

– Og dette er leken min, sier Jan Skjoldhammer, og peker varmt mot en McLaren-sportsbil.

Kanskje kan innkjørselen fortelle hvem man er. Jan Skjoldhammer er opprinnelig nordmann, men har bodd i Sverige i to tiår, og har i hvert fall hatt motorer, kjøretøy og konstruksjoner på veldig nært hold hele livet. Det har vært motorsykler, biler og båter, men først og fremst har det vært fly. Han var pilot og flykaptein i 25 år, blant annet 22 år hos SAS. I tillegg til å fly trafikkfly i alle mulige størrelser og med ulike motortyper til alle mulige destinasjoner, har han også flydd amerikanske kampfly over Atlanteren og på oppvisninger. Blant mye annet. 

Jan Gard Skjoldhammer

Født: 23. desember 1959, i Sandvika utenfor Oslo.

Bor: Stocksund utenfor Stockholm.

Familie: To barn: Andreas på 20, og alenepappa til Isabel på åtte år.

Gjør: Eier, adm.dir. og utviklingssjef for Novige AB, som utvikler bølgekraftverket Novi Ocean i fire størrelser (effekttall fra 500 kW til 7 MW). Starter med den minste modellen.

Bakgrunn: Det norske luftforsvaret, Widerøe, Scandinavian Airlines.

Det er imidlertid ikke livshistorien hans med høy fart og buldrende motorer som har ført oss hjem til ham, men en helt annen type maskin. Og den er minst like fascinerende: Det egenutviklede, potensielt revolusjonerende bølgekraftverket Novi Ocean.

– Som alle andre hørte jeg alarmrapporter om klimaet, forteller Jan Skjoldhammer. Nå har det jo vist seg at tilgangen til mer energi fra sol- og vindkraft spises opp av et generelt økt energibehov – vi forbrenner mer fossilt drivstoff for hvert år, ikke mindre. Sol- og vindkraft er ikke nok.

– Det er grunnen til at jeg hentet frem en gammel idé og begynte å tegne. Og etter 10 000 arbeidstimer, 2000 timer med innkjøpte konsulenttjenester og to globale patenter, er vi veldig nær nå – i høst begynner vi å teste i havet. Deretter skjer det noe, fortsetter Jan Skjoldhammer.

Vi må naturligvis prøve å forklare. Det som synes av Novi Ocean på overflaten, er en flytekropp som ser litt ut som en pongtong, eller en ubåt i overflateposisjon. Et styringssystem sørger for at kroppen hele tiden møter bølgene med bredsiden, det vil si at den hele tiden absorberer maksimalt den energien som en avlang bølge avgir. Blir det storm, endrer den posisjon slik at kortsiden, spissen, rettes mot bølgene. Dette betyr at Novi Ocean kan levere energi jevnt, døgnet rundt, uansett værforhold. Til forskjell fra for eksempel et vindkraftverk. Men en bølge avgir like mye energi vertikalt som horisontalt. På undersiden av Novi Ocean er det derfor en hydraulisk sylinder som festes til havbunnen med en stempelstang. Med kontinuerlig vertikal bevegelse pumper den hele tiden opp vann under høyt trykk til en turbin. Det er den eldgamle modellen for å utnytte høydeforskjellen til å skape trykk, men her som et omvendt vannkraftverk.

Det finnes selvfølgelig andre bølgekraftverk der ute, men de er vanligvis for tunge, skjøre, komplekse og dyre å produsere, ifølge Jan Skjoldhammer. Og de gir for lite energi.

Skjoldhammer har bestandig vært interessert i motorer – og oppfinnelser. Carvingskiene fant han opp allerede i 1974.

– Allerede da jeg satte meg ned for å tegne, bestemte jeg meg for at kravspesifikasjonen skulle inneholde ordene lettere, sterkere, enklere, billigere, færre deler og større effekt. Jeg tror at grunnprinsippet vårt med sylinder og turbin, som jo har vært godt utprøvd i 200 år, er vår store fordel.

– I tillegg er det verdt å nevne at Novi Ocean ligger ganske nærme land, mellom en og fem kilometer, men synes og forstyrrer nesten ikke i det hele tatt. Sammenlign dette med et offshore-vindkraftverk 50 kilometer ute som ødelegger utsikten for folk. Og sammenlign kostnadene til konstruksjon, bare kabellengden til land skiller jo enormt. Jeg vil absolutt ikke slå ut havvindkraften, tvert imot, men det markedet er verdt 500 milliarder, og da kan man godt være flere.

”Vi trenger ingen penger det nærmeste året. Men selvfølgelig, hvis noen har lyst til å bidra til en raskere utvikling og vi dermed kan komme raskere i produksjon, er de hjertelig velkommen. Dette er en once in a lifetime-sjanse, og går det slik jeg tror, blir det rock'n roll uten like.”

Men hvordan får en flykaptein det for seg at han skal konstruere et bølgekraftverk? Svaret ligger i Jan Skjoldhammers personlighet, han virker som om han er født med særdeles godt utviklede ingeniør- og entreprenørtalenter. Etter å ha valgt Stockholm som base for SAS-tjenesten og fått sitt første barn der, en sønn som nå er 20 (han har også en datter på åtte), skjedde det som skulle bli avgjørende for både han selv og Novi Ocean. Eller skjedde ... Jan Skjoldhammer kjøpte tidlig på 2000-tallet en eiendom, nærmere bestemt 42 hektar av det som nå kalles Sigtuna Stadsängar. Etter mange runder og kamper frem og tilbake, solgte han til slutt eiendommen til NCC for boligbygging – med cirka 15 gangers fortjeneste, forteller han.

Hva gjør man etter en slik handel? Selvfølgelig er det spennende å fly, med hyggelige kolleger og stabil inntekt. Men frem til pensjonen? Når man kanskje kan forandre verden? Nå vet vi.

Så langt har Jan Skjoldhammer selv bekostet all utviklingen av bølgekraftverket Novi Ocean, men han planlegger å få med seg flere investorer snart.

– Eiendomshandelen lærte meg mye jus, men jeg har alltid hatt både miljøengasjement og oppfinnerhjerne, sier Skjoldhammer, som også er økonomiutdannet fra Handelshøyskolen BI i Norge. Da jeg var mellom 15 og 19 år, kjøpte, pusset jeg opp og solgte mange motorsykler og biler. De årene ga meg teknisk forståelse og penger i banken, og de lærte meg basis of business. Senere bygde jeg min egen baneracerbil. Men, og dette kan høres latterlig ut, da jeg stod på slalåm som ung, forstod jeg at skiene var feil designet – derfor tegnet jeg carvingski i 1974. Jeg utviklet også en hybridbil, ikke på strøm, men på trykkluft samlet opp fra bremsene. Engelske busser bruker det i dag, jeg hadde det klart i 1976. 

– Men til bølgekraftverket har jeg fått mest hjelp av all seglingen og hangglidingen min, og først og fremst alt jeg har sett som pilot og all undervisning jeg har gitt. 

Han legger til at han aldri har opplevd noe i nærheten av det som nå skjer med hjerteprosjektet Novi Ocean. 

– Her har jeg mulighet til å gjøre en forskjell, på ordentlig, sier han. Mange kan styre et fly, men dette er det kanskje ikke så mange andre som kan.

Til forskjell fra andre bølgekraftverk kan Novi Ocean levere energi uansett vær, pluss at det kan plasseres veldig nærme land.

Når vil bølgekraftverket være klart til å duppe i bølgene og levere strøm til en fattig jord? Hvis alt går som teamet bak Novi Ocean – som består av hel- og halvtidsengasjerte ingeniører, industridesignere og KTH-studenter og -professorer – tror og håper, kan produksjonsstart etter testing og sluttdesign bli tidlig i 2021. Og i havet i 2022. Men det har ikke vært gratis. 

– Jeg er foreløpig eneaksjonær. Vi trenger ingen penger det nærmeste året. Men selvfølgelig, hvis noen har lyst til å bidra til en raskere utvikling og vi dermed kan komme raskere i produksjon, er de hjertelig velkommen. Dette er en once in a lifetime-sjanse, og går det slik jeg tror, blir det rock'n roll uten like.

Vi skilles mellom bilene i oppkjørselen. Det gnistrer i rød, oransje og blå lakk. 

– Jeg nyter å høre en motor starte, sier han. – Det passer vel ikke sammen, det er jo fossilt drivstoff. Men med Novi Ocean skal jeg nok betale tilbake for all bensinen jeg har brukt opp gjennom årene. Mangfoldig.

Tekst: Niklas Wahllöf Foto: Peter Cederling

Publisert 21.10.2019