Bærekraft

Ballett­danseren som byttet ut olje med bærekraft – store muligheter til å påvirke

Thina Saltvedt
Thina Saltvedt på toppen av Nordeas bygg på Majorstua i Oslo, der de har en liten urtehage og noen bikuber. Foto: Robert S. Eik

Det var egentlig ballettdanser hun ville bli, men ett år på BI ble startskuddet på 11 års utdanning som sendte Thina Saltvedt ut i finansverden. Der har hun gått fra å være oljedronning til å bli en av Norges ledende eksperter innen bærekraftig finans hos Nordens største bank: Nordea.

Da hun måtte vente ett år med å søke balletthøyskolen etter videregående, endte Thina Saltvedt opp med å studere finans på BI. Det ble aldri ballettdanser av Nøtterøy-jenta, som istedenfor ble kjent som en av landets fremste oljeanalytikere, en jobb hun hadde i 12 år.

I 2018 var oljeeventyret hennes over. Hun valgte å tre inn i rollen som sjefanalytiker i Nordea-avdelingen Bærekraftig Finans.

– Fra olje til bærekraft. Hvorfor gjør man egentlig et slikt hopp?

– Jeg kom til et punkt der jeg sluttet å tro på det jeg selv stod og sa. Det ble feil for meg å jobbe med fossil energi alene, og jeg ønsket å jobbe med noe som dro verden videre i riktig retning.

Thina Saltvedt
Thina Saltvedt advarer mot å bli pasifisert. Foto: Robert S. Eik

Thina Margrethe Saltvedt

Født: 14. oktober 1971

Jobb: Leder ekspertutvalget oppnevnt av Regjeringen for å se på mulighetene for klimavennlige investeringer (2021–), sjefanalytiker i avdelingen Bærekraftig Finans i Nordea (2018–), oljeanalytiker i Nordea Markets (2006–2018), Operasjonell risiko i Nordea Markets (2004–2006), Norges Bank (2001–2004).

Utdanning: Doktorgrad i Economics ved University of Manchester Institute of Science and Technology, Master of Science i International Business ved samme sted, skatterett spesialfag fra Universitetet i Oslo, diplomøkonom ved /her mener jeg det skal være diplomøkonom fra BI, men jeg er ikke sikker. Kan du spørre noen?/ BI.

Funfact: Danset ballett i 14 år og drømte om å bli ballettdanser. Ettersom Jorunn Kirkenærs balletthøyskole bare hadde opptak hvert tredje år, valgte Thina å studere finans på BI mens hun ventet ett år på opptaket. Resten er historie.

Makt til å påvirke

Bare for å ha det klart: Thina Saltvedt er fullstendig klar over hvordan oljen har bidratt til Norges velstand og utvikling siden lille julaften 1969.

– Men det er ingen tvil om at fossile energikilder er en av de viktigste årsakene til klimaendringene, og de må vi gjøre noe med. Nå må vi bruke kunnskapen vi har opparbeidet oss til å snu det, sier Saltvedt, og fortsetter:

– Det er viktig at vi som bank jobber med denne typen problemstillinger. Den makten man har når man styrer kapitalen, gir store muligheter til å påvirke i klimavennlig retning.

Vi skal ikke altfor mange år tilbake før Saltvedt fortsatt mente at oljen kom til å være en viktig energikilde i all overskuelig fremtid. Da hun på starten av 2010-tallet ble intervjuet av en britisk avis og spurt om Norge var bekymret for «stranded assets» i forbindelse med oljen, altså at man ender opp med å ikke hente den opp, var svaret klart:

– Å nei da, vi skal leve av oljen i mange år, vi!

– Gjennomsyrer alt vi gjør

Det var i kjølvannet av den artikkelen at hennes syn på fremtidens energikilder forandret seg. Den daværende oljeanalytikeren fikk nemlig påpekninger om at hun ikke kunne legge til grunn Det internasjonale energibyråets prognoser for fornybare energikilder, og begynte å lese seg opp på grønn energi.

Det ga mersmak.

Saltvedt fortsatte dypdykket inn i de grønne energikildene, og i 2018, samtidig som Nordea opprettet en ny avdeling for bærekraftig finans, forlot hun posten som Nordeas oljeanalytiker for å bli sjefanalytiker for bærekraftig finans.

– Nordea har lenge vært opptatt av bærekraft, men der det tidligere var konsentrert rundt enkelte avdelinger i banken, så gjennomsyrer det nå alt vi gjør. Den reisen er kjempespennende å være med på, sier Saltvedt.

Nordea kurser alle sine rådgivere i bærekraft, og selv har banken blant annet satt seg mål om 50 prosent reduksjon i egne karbonutslipp innen 2030 og netto nullutslipp av karbon senest innen 2050.

Banken jobber imidlertid ikke bare med seg selv.

Thina Saltvedt
Foto: Anki Grothe

– Der vi virkelig kan gjøre en forskjell, er gjennom selskapene vi jobber med, gjennom investerings- og utlånsporteføljene våre. Der samarbeider vi aktivt med kundene for å endre retning, blant annet ved å stille krav til de bedriftene vi investerer i og låner penger ut til, sier Saltvedt.

Les også: Slik bidrar Nordea til mer bærekraftig fokus

Ser muligheter

Hun trekker frem rapportering som en av de største utfordringene vi jobber med i dag, eller rettere sagt: At det ikke finnes en universal, standardisert rapporteringsmal som er med på å definere hva som er «grønt» og ikke. Slik det er nå, kan et selskap være «grønt» ett sted og ikke et annet.

– Heldigvis jobber EU med et rammeverk: en taksonomi for hva som kan defineres som grønne investeringer, men det er ennå ikke ferdig utviklet og innarbeidet, sier Saltvedt, og legger til:

– Og så må vi tenke mye lenger frem i tid. I finansverden går det gjerne i kvartalsrapporter, halvårsrapporter eller årsrapporter, men det er altfor kort. Vi må klare å beregne og prise inn eksternalitetene, altså de negative konsekvensene av klimaendringer, som er der på lang sikt også. Klarer man ikke prise risikoen ved ulike valg riktig, kan pengene strømme til løsninger som er skadelige for naturen og samfunnet.

Thina Saltvedt
Foto: Anki Grothe

– Men det er dette som er så spennende. I skiftet vi står i, er det mange som vil føle seg truet, men det er også mange som omfavner det, som ser muligheter. Begge deler må vi ta på alvor, fortsetter hun engasjert.

– Hvor er vi om 10 år?

– Oi, spennende! Da er det like naturlig å rapportere på bærekraft som på resultater og regnskap, og dette er naturlig integrert i bedriftene. Det gjelder ikke bare klima, men også menneskerettigheter, likestilling og mangfold. Om ti år har vi kommet langt på vei i det grønne skiftet og omstillingene av norsk økonomi. Det  vi ha gjort, sier Saltvedt, og fortsetter:

– Det kan være lett å bli litt motløs når man ser klimarapportene som legges frem, og de hyppige skogbrannene og flommene rundt om i verden, men vi kan ikke la oss lamme. Vi kan gjøre noe, vi må gjøre noe, og det kommer til å skje enormt mye. Det er så mange muligheter, og det er det som gjør det hele så ekstremt spennende.

Tekst: Kine Hjorth

Produsert i samarbeid med Schibsted Partnerstudio.

Publisert 28.10.2021