Personlig

Bærekraftige penger

I starten for 14 år siden var de to personer på et bittelite kontor på tre kvadratmeter. I dag har Cubera vokst til å bli Nordens største private equity fond. Kine Burøy-Olsen forteller om en fremgangsrik reise, hvorfor bærekraft er så viktig – og om det nye samarbeidet med Nordea.

Som entreprenør må man være tålmodig. Det er en av de viktigste egenskapene, mener Kine Burøy-Olsen.

– Vet du egentlig hva private equity er?

Partner og administrerende direktør i Nordens største private equity fond spør ikke med noe slags sarkasme. Det høres mer ut som en slags omsorg, en bekymring for å bli misforstått. Kine Burøy-Olsen kommer rett fra et møte, der hun har holdt foredrag om hva Cubera driver med. Ivrig henter hun opp powerpointen på laptopen for å forklare hva aktive eierfond betyr.

Private equity er jo et nytt og litt skummelt begrep for mange. Jeg måtte selv google det da jeg var student og skulle på jobbintervju til å være med på oppstarten av Argentum, som skulle forvalte statens investeringer i private equity-fond.

KINE BURØY-OLSEN

KINE BURØY-OLSEN

Administrerende direktør, gründer og partner i Cubera Private Equity

Utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Begynte i Argentum i 2002. Var med på å starte Cubera i 2006, og ble administrerende leder i 2018. Cubera ble kjøpt opp av Storebrand i 2019.

Men fikk du jobben?

– Ja, jeg gjorde det, og ett år senere måtte jeg velge mellom jobb i Orkla eller fortsette det litt usikre gründerlivet. Jeg hadde en mor og en far som hadde hver sin anbefaling. Jeg valgte det usikre.

Og enda mer usikkert ble det da du og flere gikk ut av Argentum for å starte på nytt?

– Cubera startet jo med ingenting i 2006. Vi var to grundere som lånte et kontor på tre kvadratmeter hos Kistefos. Vår strategi var at man skulle kunne det markedet man opererer i. Så vi konsentrerte oss om Norden og kjøp i annenhåndsmarkedet. Vi var jo de første i Norden som etablerte denne strategien.

Hva skiller finansentreprenører fra start-ups som har funnet opp en ny teknologi-dings?

– Det er ingen forskjeller. Jeg har kokt kaffe. Jeg har bundet inn presentasjoner. Jeg har tatt lån på huset mitt. Du må finne et produkt, du må finne kundene, og du må levere kvalitet som gjør at kundene kommer tilbake.

Da Cubera startet opp, bestemte de seg for kun å investere i nordiske bedrifter, siden det er viktig å forstå markedet man opererer i.

Hva er viktig for å være en god gründer?

– Entreprenørskap tar tid. Det å bygge et selskap tar 10–15 år. De som lykkes er de som har stayer-evne og tåler motgang. De som ikke går rundt og tenker at de skal bli rik i morgen. Det er det ingen som klarer.

Er investorene utålmodige?

– Nei, investorene vet jo at det tar tid ... Kanskje jeg skal ta opp powerpointen min her nå, så vet jeg at jeg har deg med. Som du ser her, så har en privat investor tre investeringsmuligheter: Aksjer på børs, renter i banken og de aksjene som ikke er på børs, altså «private equity». Det er jo ikke noe nytt. Hydro var det beste eksemplet på det. Du hadde kapitalen og nettverket til Wallenberg, gründeren Sam Eyde og industrialisten Birkeland. Det trekløveret der, det er private equity. Man går inn i et selskap og bidrar til å bygge det videre, før man eventuelt selger seg ut igjen. Det som er nytt er wrappingen, selve fondet.

Men dere investerer ikke i andre gründerselskaper?

– Nei, dette markedet har flere stadier, fra såkorninvestering, via venture capital til modne selskaper. Vi tapte mye penger på å investere i risikokapital i starten. Vi er gode på å vurdere modne selskaper som har en positiv kontantstrøm og er i markedet. Men det å vurdere ny teknologi og den risikoen ... Da må du være veldig nær. Så nå holder vi oss unna det markedet. Derfor har vi også høy, stabil avkastning.

Vi hører kanskje mer om de børsnoterte aksjene?

– Veldig mye av verdiskapingen i Norden og Europa skjer i de unoterte selskapene. Både når det gjelder mengde kapital, resultater og ansatte. I USA har antall selskaper som var eid av private equity doblet seg, og antall selskaper på børsen gått ned.

Sier det mest om børsene eller om aktive eierfond?

– Hehe, godt spørsmål. Jeg vil jo argumentere for at det sier noe om private equitys fordeler. Det vi ser er at selskaper eies lenger av private før de går på børs. Fordelen med det er at du slipper noe av det regulatoriske regimet som du har på børs. Dessuten tror vi at det er mye mer aktive eiere i private equity. Og det har ført til at avkastningen har slått børsavkastningen. Her i Norden er jo Espresso House, Europris, AutoStore og Anticimex eksempler på at aktive eiere har gått inn og tatt grep og gjort oppkjøp som har mangedoblet omsetningen.

Men hvordan får en investor tilgang til aksjer i et unotert selskap?

– Du kan investere direkte i selskapet, du kan gå inn i et fond, eller et fond-i-fond. Cubera er det siste. I et private equity-fond får du jo eksponering mot 10–20 ulike selskaper ved en investering. Men minimumstegningen i et slikt fond kan være 5–20 millioner euro, så du må ha en dyp lommebok. Derfor velger mange fond-i-fond, der du kommer inn i rundt 10 fond, og dermed 200 selskaper.

Kine Burøy-Olsen er overbevist om at jo større mangfold det er i investeringsteamene, dess bedre resultat.

Er det et problem at private equity er – nettopp – privat?

– Ja, hittil har private equity vært helt utilgjengelig for mindre investorer. Men uavhengig av om du er en stor pensjonskasse eller en privat investor, bør du tenke diversifisering. Så gjennom samarbeidet med Nordea og fondet Cubera Private Equity Invest 2020 får private banking-kunder et alternativ til børs eller renter. Det er en så viktig del av verdiskapingen i samfunnet!

Så nå får også vi småsparere kjøpe unoterte aksjer?

–Ja, og det syns jeg er veldig gledelig. Det er feil at dette er en aktiva-klasse bare for de rikeste eller største investorene, når avkastningen er så god som den er.               

Da blir det enda viktigere å måle bærekraft fremover?

– Vi investerer bare i selskaper vi tror kan tilføre noe positivt. Men det er mange som forbinder bærekraft bare med miljø eller klima, og det må man ikke. Også korrupsjon, likestilling, helse, utdanningsmuligheter ... Alt dette er bærekraft. Vi tror jo at om man ikke har fokus på dette, har man nesten ikke eksistensberettigelse. For meg er det ekstra viktig å løfte likestilling, ikke bare i Cubera, men også i fondene vi investerer i og i finansbransjen generelt.

Du har før sagt at det er tull at finansmenn påstår det er vanskelig å finne kvinnelige kandidater?

– Jeg har hatt mange diskusjoner med mannlige homogene grupper der alle har gått på de samme universitetene, og har samme bakgrunn. «Vi leter etter kvinner,» sier de. Men hvorfor skal du finne kvinner som er gode på akkurat det dere er gode på? Og må hun være god i alt, eller heller god på ett felt? Vi har en bransjeforening for private equity som heter Level 20, der målet er at 20 prosent av seniorene i bransjen skal være kvinner. Vi har begynt med skolering på universitetene, foredrag og et mentoring program for å vise at private equity ikke er noe skummelt, du må ikke ha sleik og jobbe på Stureplan.

20 prosent høres litt knuslete ut?

– Det er et løft i denne bransjen. Nå er vi to kvinner av seks partnere her i Cubera, seks av 20 ansatte totalt. Så vi er nok blant de sterkeste i bransjen på likestilling. En av grunnene til det er at jeg har vært her. Det er vanskeligere å være den første, den eneste kvinnen. Det er lettere å være nummer to og tre og fire.  

Så kvinner har manglet forbilder?

– Ja, det tror jeg. Det er ikke fordi det ikke går an å kombinere jobben med familieliv. Jeg har jo to barn. Men vi lever i en verden der vi kan ta med laptopen hjem og jobbe når det passer, det handler om organisering. Dessuten burde vi ikke bare snakke om kjønn. Også alder, utdanning, religion, hudfarge ... Jeg tror et investeringsteam er bedre når det har en diversitet. Da blir diskusjonene bedre, og det tas bedre beslutninger.

Men det er vel i bunn og grunn en konkurransedrevet bransje?

– Ja, hundre prosent. Hvis ikke du leverer avkastning, overlever du ikke. Det handler om å synliggjøre resultater. Sånn sett er det nådeløst. Men her i Norden er fondene flinke; det er bare ett av over 80 fond som har levert negativ avkastning.

Publisert 02.09.2020